Blog Image

Dagbok SFOS

Søndag 9.mai 2021

Uncategorised Posted on Sun, May 09, 2021 18:05:09
Rødstrupe (Erithacus rubecula) eller «jordbæret» er emblemfuglen til Store Færder fuglestasjon. Hvordan arten bruker øya Store Færder som rasteplass under trekkperiodene vår og høst ble inngående studert av Fridtjof Mehlum på midten av 1970-tallet – (se Fauna 1981: 34, 1-10 samt Fauna norv. Ser. C. Cinclus 1983: 6, 57-81 og 6, 62-72). Mange vil ha stor glede av å lese disse interessante og tidlige arbeidene på den folkekjære arten. Foto HE.
Røde linjer i kartet markerer gjenfunn av rødstruper ringmerket på Store Færder, og dermed trekkveier og overvintringsområder. De aller fleste av våre rødstruper trekker vestover mot et mildere Atlanterhavsklima i Nordvest-Europa. Mange, kanskje opp mot 40 %, passerer sine sydligere artsfrender, og trekker helt til Middelhavet og Nord-Afrika. En mindre andel følger den Øst-Europeiske trekkorridor mot Balkan. Kart av Terje Axelsen.
Det gjennomsnittlige trekkforløpet til rødstrupe ved SFOS på våren i perioden 1970-1979 vises i den blå grafen i figuren. Tilsvarende viser den røde grafen det gjennomsnittlige trekkforløpet til arten 40 år senere i perioden 2010-2019. Den gjennomsnittlige trekkforskyvningen er ca. 1 uke. Selv med en langvarig kald vår over hele Vest- og Syd-Europa, på grunn av vedvarende polare lavtrykk og nordlige vinder, var rødstrupetrekket i gang like tidlig som snittet den siste tiårsperioden og tidligere enn på 1970-tallet. Det var overraskende på meg som har følt mye på vårens utekulde gjennom mars og april. Trekket ser riktignok ut til å ha stoppet litt opp i perioder, men full klarhet i dette får vi først når vårsesongen er over. Figur HE.

Hei,

I dag ble det en skikkelig regndag, og det er faktisk nå lenge siden på Færder og Østlandet. Ingen nett kunne settes opp, og de eneste kanskje som er vel fornøyd med dagen er nok de grønne vekster og våre amfibier. Løvet var halvveis fremme på øya, men etter nedbøren og et par varmedager utover i uken grønnes det nok eksplosivt.

Rødstrupetrekket har nå vart så lenge at det er mulig å beskrive trekkforløpet denne våren litt nærmere (se vedlagte bilde, kart og figur). Det kommer nok noen ytterligere individer utover i mai, men tilstrekkelig mange (totalt 417) er nå ringmerket til at vi kan se om trekket ble «forsinket» på grunn av den kjølige våren. Gjetningene ved stasjonen til nå er et trekkforløp på linje med det vi hadde på 1970-tallet. Slik ble det imidlertid ikke. Rødstrupene ankom og trakk like tidlig denne våren som snittet for det siste tiåret – se figur. Kanskje har det vært en reell seleksjon mot et tidligere vårtrekk, og det er dette som slår inn selv i vårkulda. På den annen side overvintrer jo mange rødstruper, så temperaturen betyr nok ikke alt for trekkforløpet.

En figur av gjenfunn av rødstruper ringmerket ved stasjonen er laget av Terje og lagt ved. Dette er noe flere har arbeidet litt med de siste årene. Halvard har laget et Excel-program som kan plotte stasjonens gjenfunn, og Terje har utarbeidet tilsvarende løsninger. Dette burde vel egentlig være unødvendig å stri med? Går man til Ringmerkingssentralens på mange måter glimrende GjenfunnsAtlas online (med link: http://must. Ring-merking.no/kart.asp) så er er det likevel litt for begrensede muligheter her til å lage plott av «egne» gjenfunn til publikasjoner med mer. Hvorfor er ikke dette bedre utviklet og fritt tilgjengelig? I Sverige er det noe bedre med mulighet til å linke seg til Ringmerkingssentralens Atlas med subvalg for gjenfunn fra egen lokalitet. Det grafiske grensesnittet er imidlertid også der begrenset. Her virker det å være noen utfordringer å løse.

Vennlig hilsen

Radi



Lørdag 8.mai 2021

Uncategorised Posted on Sat, May 08, 2021 21:38:23
Vårens første rødstjert ble endelig ringmerket i dag 8.mai. Den ble fanget i doble fuglekonge på 14:00 runden, gjennomført sammen med besøkende Halvard og hans kolleger. Den vakre hannen ble gjenstand for alles beundring. Foto HE.
Vingens spisshet/håndvingeform hos rødstjert og enkelte andre arter. H9 er nest ytterste håndsvingfjær osv. Det er naturlig nok en sterk sammenheng mellom vingeform og økologi, dvs. trekkets lengde, habitatet fuglen lever i og næringen den lever av.  Vi ser at fuglekongens vingeform sammenfaller med gransangerens, og at gjerdesmetten har klart rundest (og kortest) vinge. Figur HE.

Hei,

Det var svak nordlig vind, klarvær og 3 varmegrader kl. 05. Heldigvis fortsatte det med svake vinder, noen slørskyer, men dessverre mest sol. Det var litt fugl på formiddagen, og totalt ble 53 merket  (rødstrupe 25, løvsanger 8, gransanger 1, gjerdesmett 6, fuglekonge 4, grønnfink 2, måltrost 3, munk 2, rødstjert 1). Totalen for våren er dermed 1299. Halvard Hauer med kolleger var en tur innom Store Færder og stasjonen 13:30, og sammen gikk vi en nettrunde. Da endelig fanget vi vårens første rødstjert – se bilde.

Rødstjert trekker på høsten mot syd-vest, vest for Middelhavet og rundt Sahara før de brått trekker østover til Vest-Afrikansk Sahel. Vårtrekket er kjent å foregå på litt bredere front, og mer direkte over den iberiske halvøy og nordover. Vi har nå ventet på den første rødstjerten en ukes tid, og den burde jo ha vingekapasitet til raskt å kompensere for værstopp underveis. For sammenligningens skyld målte jeg (ruler i photoshop gikk fint) håndvingens spiss-het og lengde hos rødstjert og enkelte andre arter – se figur. Vingens form er som kjent nært koplet til trekkets omfang og ernæringsøkologi. Litt overraskende på meg var det at fuglekonge har en vingeprofil som sammenfaller med gransanger. Helt i «bunnen» av figuren ligger som forventet gjerdesmetten med sine svært korte og ekstremt runde vinger. De greier tydeligvis likevel godt trekket over Skagerak og Nordsjøen.

Det var litt påfallende i dag at rødstrupe fortsatt var vanligste merkeart, og at ikke løvsanger og munk var mer tallrike. Fortsatt har vi, som tidligere omtalt, ikke fanget verken møller eller svarthvit fluesnapper.

Nettene ble stengt kl. 20:00, og med værmeldingen for de neste to dagene går det nok litt tid før de kan åpnes igjen. Det meldes om syd-øst stiv kuling, så båten er lagt helt innerst i bukta og sikret ekstra. Nevner til slutt at nattpåfugløyet fra i går kveld ble fanget på nøyaktig samme sted i Plassen-nettet i dag klokken 18. Den ble tatt med til stasjonsbygningen og sluppet der, men den fløy ikke overaskende direkte i retning Plassen.

Vennlig hilsen

Radi



Fredag 7.mai 2021

Uncategorised Posted on Fri, May 07, 2021 22:43:31
Våren første gråtrost – en gammel (3k+) hunn – ble endelig merket i dag. Ringmerkingsdata ved SFOS viser en bestandsnedgang siden 1970-tallet.
Figuren viser for de ulike år antall ringmerkede måltrost på våren delt på antall merkede rødvingetrost, svarttrost og antall merkede gråtrost. Det er ingen signifikant endring i de relative antall, med unntak av for gråtrost etter ca. 2005. De siste 15 år har vi merket relativt sett klart færre gråtrost enn øvrige trostearter. Bildet av en bestandsnedgang støttes av en direkte analyse av merkede og observerte antall gråtrost.

Hei,

Det ble dessverre en ny dag der vi kl. 05 ble møtt i døråpningen av en frisk og kald nordlig vind og klarvær. Det ble vindstille og sol fra kl. 12, og dermed svært lite fugl. Totalt 11 merket (rødstrupe 3, munk 2, gjerdesmett 2, fuglekonge 1, løvsanger 1, måltrost 1 og gråtrost 1). Ja, endelig fanget vi faktisk en gråtrost. Det var en gammel (3k+) hunn som gikk i det nye nettet «doble fuglekonge vest».  Har etterlyst arten på ringmerkingslisten, og mente det måtte være spesielt at vi ennå ikke hadde fanget og nesten heller ikke hørt eller sett gråtrost. Da det ble vindstille, sol og tomme nettrunder midt på dagen, så jeg litt på hvordan antall ringmerkede gråtrost og svarttrost forholder seg til antall ringmerkede måltrost. I en tidligere liten analyse plottet jeg antall ringmerkede måltrost delt på antall ringmerkede rødvingetrost for årene 1967-2020. Det var i praksis ingen endringer i dette forholdstallet med år. Nå betyr jo ikke dette at ikke antall merkede måltrost og rødvingetrost har endret seg i tidsperioden, bare at forholdet mellom antall merkede av de to artene er rimelig konstant. De gjør det altså per år omtrent like dårlig og bra basert på våre ringmerkingstall. Gjør man tilsvarende og regner ut for hvert år antall merke måltrost/merkede svarttrost, så får man resultatet vist i vedlagte figur. Igjen ingen påfallende endringer. En tilsvarende utregning for gråtrost gir derimot en veldig klar endring de siste 15 år. Vi har siden 2005 relativt sett fanget klart færre gråtrost enn øvrige trostearter. SFOS data sår altså liten tvil om at det har vært en relativt sett klar nedgang i gråtrostbestanden. Bestandsanalyse av SFOS ringmerking- og observasjonsdata viser da også en nedgang for arten over de siste 50 år. Dette burde være gode argumenter for  å innskrenke sports- og skadedyrsjakten på arten? Nettene ble sperret klokken 13 da Jonas skulle tilbake til fastlandet. Vi la turen om Knappen og Langøya, og observerte 45 steinkobbe på knappeskjæret og totalt ca. 70 toppskarv på Knappen (10) og skjæret sydvest for Langøya (60). Det var en blanding av adulte og 2k fugler. En nydelig overraskelse på kveldsrunden var en hunn av nattpåfugløye – forsiktig tatt ut av nettet og fløy fint videre.

Vennlig hilsen

Radi



Torsdag 6.mai 2021

Uncategorised Posted on Thu, May 06, 2021 22:41:22
Munk 3k+ hann merket i dag 6.mai. Dette er kun den andre munken hittil, og at det er en gammel fugl tyder virkelig på at vi bare er i starten av trekket. Vi får se hva utviklingen blir de neste dagene.
Det gjennomsnittlige vårtrekket til munk ved SFOS i tiåret 1970-1979 (blå graf) og i tiåret 2010 – 2019 (rød graf). Munk er den Sylvia-arten som viser størst trekkforskyvning ved SFOS i tidsperioden med hele 14 dager. Takket være suveren datainnleggelse i RA av Thomas, kunne vårtrekket i 2020 plottes som grønn graf i figuren. Det blir spennende å se om den kalde våren gjør at vi i 2021 får et trekk av munk mer på linje med 1970-tallet?

Hei,

Vi ankom Færder igjen i dag kl. 15:30, dvs. Jonas Been Henriksen og undertegnede. Det var fortsatt laber til frisk bris fra nord, men greit å kjøre over fra Sandøya. Nettene ble satt opp umiddelbart, og totalt 11 fugl merket (rødstrupe 4, løvsanger 2, munk 1, fuglekonge 1, grønnfink 2 og måltrost 1). Grønnfinkene var begge juv, og ble fanget med tre timers mellomrom i Plassen-nettet, som den forrige juvenile grønnfinken merket 2.mai. Den første var en hann, mens vi nå fanget en søster og en bror. Munken var en 3k+ hann, og bare den andre munken merket hittil i våres. Veldig tydelig at trekket er forsinket i forhold til gjennomsnittet for perioden 2010-2019. I figuren vedlagt vises det gjennomsnittlige trekket til munk på våren ved SFOS i perioden 1970-79 sammenlignet med perioden 2010-19. Det er som man kan se en veldig tydelig tidsforskyvning av trekket frem i tid. Trekkforløpet våren 2020 er vist i grønt, og følger i hovedsak snittet fra 2010-19. Foreløpig ser det ut som om årets vårtrekk av munk vil ligne mer på tiåret 1970-79, men det vil tiden vise. Kanskje kommer de stormende inn den neste uken. Dette er egentlig en åpent og spennende forhold som går på om den globale oppvarmingen vi opplever allerede har ført til genetiske endringer hos trekkfugler i retning tidligere vårtrekk. Alternativt er det kanskje slik at munk og andre trekkfugler justerer trekket i takt med vårens fremmarsj nå på samme måte som gjorde på 1970-tallet. Varme tanker og tomler til Morten og Vidar, og i morgen håper vi virkelig på årets første rødstjert og svarthvit fluesnapper.

Vennlig hilsen

Radi



Tirsdag 4. mai 2021

Uncategorised Posted on Tue, May 04, 2021 14:21:17

Status ringmerking pr 3.5.2021

Vi har ringmerket 1228 fugler pr. 3.5.21. Til sammenligning har Lista fuglestasjon merket 329 fugler og Jomfruland noe over 700. På samme tid i 2020 hadde vi ringmerket 972 fugler. Trekker vi fra alle gråsisikene tidlig i fjor ville vi ha vært nede på 854 fugler på samme tid i 2020.

Totalen for hele våren i 2020 var kun 2.143 fugler ringmerket. Vi får håpe på litt mer i år. Våren er også svært sein i år. På denne tiden i fjor hadde vi ringmerket 1 hagesanger, 29 munk, 15 rødstjert, 3 svarthvit fluesnapper, 1 tornsanger og 2 vendehals. Til nå i år har vi ringmerket 0 av disse.

Flere arter ser ut til å ha gjort det godt det siste året. Vi har ringmerket:

Fuglekonge 24 (2020) mot 263 (2021), Gjerdesmett 47 (2020) mot 82 (2021), Gransanger 84 (2020) mot 110 (2021), Løvsanger 164 (2020) mot 46 (2021), Rødstrupe 302 (2020) mot 417 (2021) og Svarttrost 40 (2020) mot 70 (2021).

Tallene for hele våren 2020 var fuglekonge (24), gjerdesmett (51), gransanger (113), løvsanger (826), rødstrupe (310) og svarttrost (53).

Det ble ringmerket fugler på 37 dager på samme tidspunkt i fjor mens vi i år er oppe i 40 dager.

Terje



Mandag 3.mai 2021

Uncategorised Posted on Mon, May 03, 2021 20:03:36
En juvenil grønnfink hann ble fanget og merket i dag. Vet de kan starte hekkingen allerede i april, men denne må vel være resultatet av egglegging i mars?
Under ringmerkingen forundret det meg litt at fuglekongene var i veldig bra kondisjon. Lagde en oversikt som viser gjennomsnittlig fettverdi for et utvalg arter denne våren – stolpene viser variasjonen. Gjerdesmett er vinneren sammen med fuglekonge og gransanger. Disse er med god margin (signifikant) fetere enn løvsanger, rødstrupe og måltrost (rødvingetrost er lik). At Norges to minste fugler (fuglekonge og gjerdesmett) har taklet energibelastningen med trekket og overvintringen så bra var en positiv overraskelse. Tydeligvis lønner det seg med en hovednæring av små edderkoppdyr og insekter.

Hei,

Det ble en veldig annerledes dag enn gårsdagen. Det så bra ut med SV-3-4 m/s klokken 05, og et skydekke som bygde seg opp sydfra, men det var nesten helt tomt for fugl. Vinden kom trolig i stor grad nordfra, og bøyde rundt Sør-Norge til en SV ved Færder. Nettene ble sperret kl. 11 da det begynte å regne ganske kraftig. Totalt 26 merket (rødstrupe 14, gransanger 2, løvsanger 7, gjerdesmett 2 og grønnfink 1). Grønnfinken var en juvenil, se bilde, og det må være en veldig tidlig hekking – kanskje allerede i mars? Det meldes om mye regn og kuling de neste to dagene, så det blir et opphold i ringmerkingen. Tilbake igjen på torsdag. Ingen spesielle observasjoner i dag, kanskje foruten 1 gråtrost – min første på Færder denne sesongen. Det må være spesielt at vi ikke har fanget og merket en rastende gråtrost hittil i våres. Det er til sammenligning merket 2 ringtrost og 70 svarttrost.

Vennlig hilsen

Radi



Søndag 2.mai 2021

Uncategorised Posted on Sun, May 02, 2021 20:37:31
Det er hittil merket 34 måltrost og 7 rødvingetrost. Jeg tenkte kort på hvorfor vi fanger flest måltrost, og om forholdstallet på våren, dvs. antall merkede måltrost delt på antall merkede rødvingetrost, har endret seg siden slutten av 1960-tallet.  Analyser av stasjonsmaterialet tyder på en klar nedgang i bestanden av rødvingetrost.
Forholdstallet for måltrost vs. rødvingetrost for perioden 1967-2021 (årets foreløpige verdi i rødt). Begrensning til vårsesonger der antall merkede rødvingtrost er større enn 5, tar ut år med liten bemanning. Det er ingen endring i forholdstallet i løpet at tidsperioden, og det tyder på samme relative bestandsforhold.
De rødvingetrost og måltrost vi har merket denne våren har signifikant forskjellig vekt (ca. 10 %), samme snitt i fettverdi på 1.1, og ingen forskjell i vingelengde. Tyngre måltrost med rundere vinger og mer bevegelse i vegetasjonen, fanges kanskje lettere i nettene?

Hei,

Dagen startet 04:30 med vindstille, og lett skydekke. Det fortsatte heldigvis med lite vind resten av dagen, men sol fra ca. klokken 12. Et jevnt trekk på morgenkvisten (strandsnipe ny vårart, flere storspover, dvergfalk 1, tårnfalk 2 med mer), og det ble ny dagsrekord med 182 ringmerket (rødstrupe 64, gjerdesmett 10, løvsanger 29, gransanger 43, fuglekonge 28, trepiplerke 1, heipiplerke 1, brunsisik 1, måltrost 4, rødvingetrost 1) . Målte vingelengde, vekt og fett på alle merkede som en liten stress-test, og det gikk veldig greit.  Kun et fåtall fugl på rundene etter klokken 12, så brukte tiden på diverse administrative gjøremål, samt en liten undring på hvorfor vi fanger klart flere måltrost enn rødvingetrost. Dette når bestandsestimatet for begge arter i Norge ifølge NOF er 1-1.5 millioner par. Undersøkte om forholdet mellom merkede måltrost og rødvingetrost har endret seg siden 1970-tallet koplet til en tilsynelatende klar nedgang de siste tiårene i bestanden av rødvingetrost. Det er imidlertid ingen endring i forholdet mellom antall måltrost og rødvingetrost merket ved stasjonen fra 1967 og frem til i år, se vedlagte figur. Det var litt overraskende. Kikket på biometridataene fra denne våren, men eneste klare forskjell på artene er i vekt (ca. 10 % og klart signifikant), se vedlagte figur. Rødvingetrost har i tillegg en litt spissere vinge enn måltrost, og dette er typisk koplet til trekket og hvordan de søker næring. Enten fanger vi flere måltrost fordi de er flere, raster i større grad på øya og/eller fordi måltrost beveger seg annerledes i vegetasjonen. En helt annen ting er at jeg håper å fange munk igjen i morgen – en godart.

Vennlig hilsen

Radi



Lørdag 1.mai 2021

Uncategorised Posted on Sat, May 01, 2021 21:41:53
Rødstrupe ser ut til å ha taklet vinteren bra dette året. Totalt antall merket per 1.mai er 339.

Hei,

Endelig en dag med litt svakere (4 m/s) morgenvind fra nord, og spredte skyer. Dog sol og nesten vindstille fra ca. klokken 11. Hyggelig med 48 fugl på førsterunden 05:45. Fortsatt en del rødstrupe, så de har nok greid seg rimelig godt i vinter. Løvsanger sang rundt på øya i dag, flere steinskvett og endelig kom makrellternene. Har kikket etter dem rundt nordodden hver formiddag, men først i dag var de der. Totalt 114 ringmerket, vingemålt, fettavlest og veid (rødstrupe 60, fuglekonge 22, gransanger 10, løvsanger 9, gjerdesmett 8, brunsisik 2 og måltrost 3). Totalt antall ringmerket er dermed 1020. Hadde forventet noen munk, så liten tvil om at vårtrekket er litt forsinket for flere arter i år.

Vennlig hilsen

Radi



« PreviousNext »