Blog Image

Dagbok SFOS

Fredag 4. og lørdag 5. juni

Uncategorised Posted by SFOSPosted on Sat, June 05, 2021 23:00:03

To nye dager ført i penn av Terje for Egil, Pål og Terje. Thor forlat øya torsdag.

Fredag 4/6 ble det ringmerket 5 fugler: 2 løvsanger, 2 brunsisik og 1 gjerdesmett (på avveie eller hekkefugl?). En nattravn dukket opp utenfor hytta 2300. Kanskje en av de som ble fanget neste morgen.

Ringmerking lørdag ga 5 fugler: 2 nattravn, 2 svarttrost (årsunger) og 1 brunsisik. Vi har nå ringmerket 6 nattravn i 2021 – rekorden er 9 fugler fra 2017. Med god dekning i august kan vi klare den.

Siden 1962 har vi ringmerket 99 nattravn. Hvem fanger fugl nummer 100? Bildet vedlagt er av fugl nummer 69 fra 2014. Etter dagens ringmerking har vi satt ring på 2990 fugler så langt i 2021.

Hvis tallene i AO er riktige har Jomfruland (JOF) ringmerket 1340 fugler denne våren og Lista (LiFu) 834 fugler pr. 5/6. Til sammen 2174 fugler, som er omtrent 72% av vår ringmerking denne våren. Hvorfor er vanskelig å si, men vårfangst på Store Færder er trolig ganske god etter norske forhold.

nattravn fra 2014

Hilsen Egil, Pål, Terje og Terje



Onsdag 2. og Torsdag 3. juni 2021

Uncategorised Posted by SFOSPosted on Thu, June 03, 2021 23:26:55

På nytt skriver Terje for Egil, Pål og Thor. Onsdag kun 7 fugl ringmerket: 3 løvsanger, 2 brunsisik, 1 steinskvett og 1 tornsanger.  Litt fugl om morgenen og deretter bare fint vær.

Torsdag ble om mulig enda magrere når det gjelder ringmerkede fugler, men kvaliteten var ganske god. Hele 67% løvsanger, men busksanger utgjorde hele 33%. Nå har vi en busksanger pr. år de siste tre årene. Vedlagt bilde av alle tre.

2019
2020
2021

Hilsen Egil, Pål og Thor Severin (og Terje)



Mandag 31. mai og Tirsdag 1. juni

Uncategorised Posted by SFOSPosted on Wed, June 02, 2021 22:35:28

Hei alle sammen!

Vi har litt problem med dagboka. Derfor skriver Terje for Egil og Thor. Dette er for mandag og tirsdag. To nye årskryss for ringmerkingen med nattravn og rosenfink. Mandag 31/5 ble det ringmerket 29 fugler: løvsanger 21, møller 2, gransanger 1, gulsanger 1, rosenfink 1, svarttrost 1 (årsunge), tornskate 1 og en hunn nattravn. På sjøen var det litt bevegelse med blant annet: 1 lomvi, 8 havsule, 1 havhest, 3 storlom, 4 smålom og 70 svartand.

Tirsdag 1/6 ble det ringmerket 17 fugler og løvsanger utgjorde under 25%. Ringmerket: munk 4, løvsanger 4, hagesanger 3, nattravn 2 (hanner), tornsanger 1, svarttrost 1 (årsunge), gråfluesnapper 1 og svarthvit fluesnapper 1. På sjøen litt mer rolig med ei krykkje og 5 havsule.

Vennlig hilsen Egil og Thor Severin



Søndag 30. mai 2021

Uncategorised Posted by SFOSPosted on Mon, May 31, 2021 11:20:11

Siden lørdagen var en god dag og at det hadde blåst svært lite i løpet av natten var det høy forventningen til mange fugl på 1. og 2. runde, noe som ikke ble innfridd! Tomme runder og lite fugl i buskene minnet om en varm sommerdag i juli. Det var heller ikke mye fugl på sjøen. Vi merket totalt 9 fugler fra kl 4 til kl 13. 4 løvsanger, 1 munk, 1 møller, 1, tornsanger, 1 gulsanger og 1 ringdue. Ringduen ble faktisk dagens høydepunkt og var den 15. som ble merket i følge Ringaccess på Store Færder. Den første ble merket i 1967.

Her er dua da den skulle slippes. Ganske tam (altså “tamdue”). Foto: Hans Petter Rømme

Halvard og Hans Petter



Lørdag 29. mai 2021

Uncategorised Posted by SFOSPosted on Sun, May 30, 2021 23:38:52

Vi hadde ikke kjempeforventninger til lørdagen siden det blåste ganske friskt fra nord da vi sto opp, i tillegg var det fint vær og varmt. Likevel så var det en del fugl på første runde så forventningene ble automatisk skrudd opp. Hans Erik ble en ekstra natt og reiste inn i ettida. Stasjonen var godt bemannet og dermed ble det god tid for å se ut over sjøen. Dette resulterte i en del arter til loggen blant annet 2 tyvjo, noen havsuler og havhest. Dagens rovfugler var 1 hunn dvergfalk og 1 hunn tårnfalk. En flokk med 25 rødstilk på trekk nord må sies å være ganske seint på våren. Avslutningsvis var det en rastende steinvender på Knappeskjær.

Vi hadde et håp om at merketallet skulle passere 50, men det endte på 49 merkede fugl. Av disse var det 38 løvsanger, et godt antall så seint på våren. Antallet på de andre artene var 1 gransanger, 1 rødstrupe, 1 svarthvit fluesnapper, 1 gråfluesnapper, 1 munk, 3 hagesanger, 1 grønnfink, en nattergal og 2 gulsangere.

I tillegg ble det kontrollert en møller med svensk ring, det var noe kjent nummeret, derfor den ble sjekket opp i Ringaccess.

Mølleren (SVS DC06898) ble merket på Nidingen i Sverige 19.05.2019.Den ble kontrollert hos oss 25.05. og 28.06.2019, sannsynligvis som hekkefugl på øya. Den ble kontrollert igjen 26.05.2020! Nok en gang har den blitt kontrollert altså 29.05.2021! Denne mølleren ser ut til å trives på øya!

Hans Erik, Halvard og Hans Petter



Fredag 28.mai 2021

Uncategorised Posted by SFOSPosted on Fri, May 28, 2021 21:24:19
Vi var mannsterke ved stasjonen i dag. Halvard kom ut i går, og var forberedt på å drifte stasjonen alene. Nå fikk han imidlertid besøk av Hans Petter, Hans E., Per Espen, Terje Mehammer og Stein Inge Lunde. Vi koste oss alle med den første virkelig varme og gode soldagen denne våren. Når i tillegg en vepsevåk kom rett over oss, kunne det nesten ikke bli bedre. Per Espen, Terje og Stein Inge dro inn i egen båt ved 15-tiden. Foto HE.
Dagens vepsevåk, adult hunn, fotografert av Halvard.
Et av dagens prosjekter var å finne ut hvordan vi kunne få tømt den store dieseltanken for gammel diesel. Halvard fant en gammel dusj-slange i bua, og så lagde vi et hull i røysa slik at en mottager-dunke kom lavere enn dieselen i dieseltanken. Hevert-prinsippet burda da fungere. HE tapte avgjørelsen om å suge opp diesel for å få prosessen i gang, og fant ut at dieselsmak forsvinner først etter betydelig mengder vann og en brødskive med leverpostei. Uansett, man kan nå fylle kanner fortløpende, og ta med dieselen til land til forskriftsmessig resirkulering. Foto HE.
Avslutter dagbokprosjekter, og viser at det er en meget klar nedgang i antall ringmerkede Svarthvit fluesnapper på våren ved SFOS når data fra 1970-tallet sammenlignes med de siste 20 år. Høye antall ble ringmerket på slutten av 1960-tallet og i første halvdel av 1970-tallet. Spesielt lave antall ble merket i årene 2004 – 2012. Det siste tiåret har det vært en svak oppgang.  TOV-E prosjektet (https://tov-e.nina.no/Fugl/Default.aspx?ReturnUrl=%2fFugl%2f) fra 2008 viser samme utvikling for perioden 2008-2021 som ringmerkingsdataene ved SFOS. Dataene fra stasjonen på Store Færder strekker seg imidlertid tilbake til slutten av 1960-tallet, og først da ser man hvor dramatisk nedgangen for arten har vært. Figur HE.
En nattravn hunn ble ringmerket i dag, og viste oss sin imponerende munnåpning der det lille hornnebbet knapt synes. Munnhulen er rikt blodinnervert, og et insekt som treffer ganen trigger en hurtig lukking (lukkerefleks) av munnen. Et spesialisert kjeveledd tillater at kjevebeina spres til siden slik at munnåpningen blir tilnærmet sirkelrund. Hårfjærene i overkanten øker fangstareal, bidrar til lukkerefleksen og gir luftstrømmer som øker fangstsannsynlighet. Beinvevbeskyttelsen mellom munnhulen og øyet er helt redusert så når munnen åpnet seg lyste bokstavelig talt øyet opp i rødt. Øyet har også et tapetum (langbølget), og nattravn er mest aktive på kvelden i månelyst tussmørke hvor spektraltoppen er i det rødlige området (640 nm). Foto HE.

Hei,

Det ble solrik og varm dag med nesten vindstille frem til 15 da vinden langsomt økte til SV ca. 7 m/s. En nattravn hann ble i går kveld observert ved Fuglekonge-nettet, og en hunn gikk i dette nettet på førsterunden i dag. Den kom seg imidlertid lettere “forfjamset” ut av nettet ganske raskt. I Plassen-nettet gikk derimot en ny nattravn hunn i, og denne ble fanget og ringmerket. Veldig spesielt igjen å oppleve nattravnens ulike spesialtilpasninger. De overvintrer blant annet syd og øst for Den demokratiske republikk Kongo. Totalt 37 fugl ble merket i dag (løvsanger 28, møller 1, tornsanger 1, hagesanger 2, nattergal 1, svarthvit fluesnapper 1, brunsisik 2 og nattravn 1). Observasjoner i dag var 1 dvergfalk, 12 smålom, 15 Havsule, 1 sen kvinand og 1 gammel vepsevåk hunn som forsøkte å skru seg opp nesten rett over hytta.

Vennlig hilsen

Radi, Halvard og Hans Petter



Torsdag 27.mai 2021

Uncategorised Posted by SFOSPosted on Fri, May 28, 2021 13:54:15

Makrellterne hekker på Hoftøya, og totalt 10 nye reir hvorav 7 med egg ble dokumentert under dagens sjøfugltakseringer av Færderøyene: Hoftøya, Langøya og Knappen. Flere par kommer gjerne til utover i mai og begynnelsen av juni. Makrellternen har en vanskelig periode i Oslofjorden nå som følge av svært lav bestand av nøkkelarten kystbrisling. Bildet viser en makrellterne som har lagt hodet litt over på siden for å se nøye på en gruppe stingsild i vannet rett under. Foto T. Axelsen.
Totalt ca. 40 teist ble observert under sjøfugltakseringene, og arten hekker på både Knappen og Langøya. Her er tre individer fotografert av T. Axelsen, hvorav den ene har en tobis –  Ammodytes tobianus/marinus i nebbet. Kanskje er det denne viktige næringsfisken også toppskarvene som har etablert seg i Færderøygruppen søker?  
En gruppe på 50 – 70 toppskarv har holdt til rundt de ytterste av Færderøyene og skjærene denne våren. Flere av disse er voksne fugler i flott sommerdrakt. I sollyset spiller det bokstavelig av blågrønne iridescense farger i halsen når de flyr forbi og sollyset reflekteres. Under takseringen på Langøya oppdaget Hans Petter et skarvereir under en stor stein, og ut mellom oss (HP og HE) kom en toppskarv. Den dykket rett ned i en liten grønskedam rett bak reiret. Det var to egg og en nyklekket unge. Dette var første funn av hekkende skarv i Færderøygruppen, og det ble altså en toppskarv. Ikke så unaturlig da toppskarven jo foretrekker hekking på haveksponerte og kuperte øyer. Tre andre par toppskarv forble på og rett ved Langøya under takseringene, så det kan nok bli ytterligere hekkinger denne våren og sommeren. Foto Jonas B. Henriksen.
Toppskarv (P. a. aristotilis) i sommerdrakt fotografert på Hornøya av H.P. Rømme. Første hekkefunn av arten i Færderøygruppen ble altså gjort på Langøya i dag 27.05 2021. Den etablerte seg som ny hekkefugl i Oslofjorden i 2020, og hekker nok dette året med flere par. På samme måte som den sydlige/kontinentale storskarven (P. c. sinensis) i Oslofjorden har nok toppskarven innvandret sydfra. En årsak kan være at dette er populasjonsforflytninger etter næringsfisk.

Hei,

Det ble en veldig rolig dag fuglemessig med kun 1 løvsanger fanget og merket frem til kl. 10:00. Ingen fugl hadde ankommet i kulingen som herjet hele gårsdagen og natten, og de trekkfuglene som var på øya var øyensynlig blåst til fastlandet. Nettene ble sperret kl. 11:00 for henting av Terje, og Hans Petter på Sandøysund og gjennomføring av sjøfugltakseringer på Hoftøya, Langøya og Knappen. På Hoftøya var det påfallende færre ærfugl enn tidligere, selv om en del hadde klekket og forlatt øya. Tidligere år var det typisk 70-80 reir med egg, men denne gangen kun 11 ærfuglreir med egg eller pullus. Antall gråmåke, sildemåke og svartbak reir med egg var som normalt, men det var kun to fiskemåkereir med egg. Tre par sandlo varslet på ulike deler av øya, og tilfeldigvis ble to av reirene med hver fire egg funnet. På Langøya var det i fjor svært overraskende ingen måkereir. Noe bedre var situasjonen i år. Til tross for ca. 200 sildemåke i lufta, ble likevel kun 11 reir med egg dokumentert. Det var også langt færre reir av hvitkinngås med egg/pullus. Faktisk var det i år kun ca. halvparten av antallet hekkende par  hvitkinngås sammenlignet med tidligere år. Dette på både Hoftøya, Langøya og Knappen. Takseringenes høydepunkt ble funnet av hekkende toppskarv på Langøya. Det var to egg og en dun og fjærløs unge i reiret. Halvard Hauer ble hentet på Sandøysund kl. 18:00 og Terje gikk i land. God stemning på kvelden, og veldig hyggelig for en sjakk-interessert at Magnus spilte brilliant i de avgjørende lynsjakk-partiene mot Nakamura.

Vennlig hilsen

Radi, Halvard og Hans Petter



Onsdag 26.mai 2021

Uncategorised Posted by SFOSPosted on Wed, May 26, 2021 20:27:34
Grå fluesnapper, foto HE. Med full bemanning og godt ringmerkingsvær er det til nå denne våren kun merket 16 individer. Det gjenstår fortsatt et par uker, men det er langt frem til snittet på 53 grå fluesnapper merket per vår på 1970-tallet. Antallet merkede svarthvit fluesnapper er til nå 37, og dette er godt under snittet på ca. 120 på 1970-tallet. Pulsslag-grafer for grå- og svarthvitfluesnapper presenteres under.
Det gjennomsnittlige antall grå- og svarthvit fluesnapper ringmerket per dag på våren i perioden 1970-79 og i perioden 2010-19 er beregnet. I grafene over er disse dagantall lagt sammen dag for dag. Man ser at på 1970-tallet ble det på våren i snitt merket ca. 120 svarthvit fluesnapper og ca. 50 grå fluesnapper. I tiåret 2010-19 har dette falt til ca. 35 hver av svarthvit fluesnapper og grå fluesnapper. Sammenlignet med 1970-tallet er det en særlig stor nedgang i antall merkede svarthvit fluesnapper. I den neste figuren vises det hvordan grafene i figuren over kan angis som «klokke-grafer». Figur HE.   
Grafer av gjennomsnittlig antall merkede grå- og svarthvit fluesnapper per dag gjennom våren i 1970-79 og i 2010-19 vil ha en tilnærmet «klokkeform». I stedet for rådataene, viser grafene over  – for oversiktens skyld – «rene klokkegrafer» statistisk tilpasset rådataene. Hvorfor klokkegrafer? Vel, som nevnt i hovedteksten kom en sen vårdag midt på 1970-tallet Knut Rom, daværende generalsekretær i Verdens Villmarksfond, inn på stasjonslaboratoriet og så der på veggen «klokkegrafer» av trekket til ulike arter den aktuelle våren. Han gikk da frem, og la sin hånd på grafene før han med stor innsikt og entusiasme sa: «dere tar jo virkelig pulsen på fugletrekket og naturen her ved stasjonen». Jeg har aldri glemt denne treffende kommentaren og analogien, så mens nordlig kuling og regn herjet ute lagde jeg for interessens skyld noen Knut Rom inspirerte “pulsslag-grafer” av trekket til et utvalg arter. Figur HE. 
«Pulsslagene» til Sylvia-sangere og gjerdesmett ringmerket på vårtrekk ved SFOS i tiåret 1970 – 79. Grafene er en som nevnt over en «klokkegraf-tilpasning» til gjennomsnittlig antall ringmerket per dag. Man ser at munk, møller og tornsanger har trekktopp på omtrent samme dato, mens hagesanger har sin topp få dager senere. Hagesanger var  på 1970-tallet klart mer tallrik enn de øvrige Sylvia-artene. Trekket til de varmekjære skogsangerne er videre, som forventet, langt mer konsentrert i tid enn trekket til gjerdesmett. For en sammenligning med 2010-19 se neste under. Figur HE..
«Pulsslagene» til Sylvia-sangere og gjerdesmett er klart annerledes for tiåret 2010-19 sammenlignet med for tiåret 1970 – 79. Det er i snitt et redusert antall hagesanger, tornsanger og gjerdesmett, mens det  er et økt antall munk og møller. Dato for trekktoppene har i tillegg forskjøvet seg frem i tid. Dette er veldig tydelig for munk, og minst uttalt for den østlig trekkende møller. Statistisk sett er trekkforskyvningene høyt signifikant for alle artene, og den er signifikant relatert temperaturøkningen i april og mai, målt på eksempelvis Færder Fyr målestasjon. Det hadde vært interessant å høre Knut Roms kommentar til endringene. Figur HE. 
De siste «pulsslagene» som presenteres er det gjennomsnittlige vårtrekket til løvsanger, gransanger og rødstrupe i perioden 1970 – 79 sammenlignet med perioden 2010 – 19. Det er selvsagt flere metodiske faktorer som spiller inn i forhold til hvor mange som ble ringmerket i de to tidsperiodene. Dataene viser dog en økning i antall gransanger og en nedgang i antall løvsanger, dvs. forhold som er kjent fra andre fuglestasjoner. Noe overraskende kanskje er en ganske klar nedgang i antall ringmerkede rødstruper. I hytteboka skriver Fridtjof at han i perioden 5.april – 15.mai 1975 merket 773 rødstruper. Med full bemanning denne våren 46 år senere er det til sammenligning merket 466. Noe av forklaringen er nok endring av nettrunden, men antall nettmeter var omtrent det samme i 1975 og denne våren. Figur HE.

Hei,

Det var en «blåsedag» i går, og ennå verre i dag med stiv kuling (17 m/s) fra nord og regn fra morgen til kveld. Båten ble sjekket 04:30. Det var intet svell inn i båtbukta, men den ble likevel flyttet litt lengre inn og sikret med ekstratau. Fuglenettene forble åpenbart sperret hele dagen. Tiden ble dermed brukt til annet arbeid. Sittende i stua og kikkende på den bølgende og skumhvite sjøen gikk tankene blant annet tilbake til 1970-tallet, og da Knut Rom besøkte stasjonen. Verdens Villmarksfond ble opprettet 14.desember i 1970 med kronprins Harald som president og med Rom som generalsekretær fra oppstarten frem til 1979. Av sentrale milepeler for VVF var norsk signering av Ramsar-konvensjonen i 1971 og ikke minst sikringen i 1975 av overvintringsområder i Skottland til hvitkinngås fra Svalbard. Det var omkring denne tiden at Knut Rom besøkte stasjonen på Store Færder. Ragnar mfl. husker åpenbart omstendighetene omkring dette besøket langt bedre enn meg. En hendelse jeg dog husker klart var da Rom på stasjonslabben så de «klokke» eller «bølgeformede» grafene som viste antall per dag av ulike arter den aktuelle våren. Da la han sin hånd på grafene, og poengterte at man ved en stasjon som på Store Færder virkelig tar pulsen på trekkfuglene og naturen. Inspirert av dette lagde jeg noen klokkegrafer man kan ta pulsen på. Viser til de vedlagte figurene for de som er interessert.

Vennlig hilsen

Radi



« PreviousNext »