Svalestjert (Papilio machaon) er en stor og flott dagsommerfugl som nesten kan regnes som en karakterart for Østlandet og skjærgården (foto Morten Bilet). Den overvintrer som puppe, og flygetiden regnes hos oss å være fra mai-juli. Vi hadde dermed en forholdsvis tidlig observasjon av arten. Ganske typisk var det også at den holdt til på toppen av øya. Svalestjerter samles typisk på slike områder for kurtise og parring. Under takseringsrunden med båt kl. 14 – 15 var det en rekke steinkobbe som lå å solte seg på blant annet Knappeskjæret (foto Morten Bilet). Totalt ble ca. 70 individer observert. Antallet toppskarv ble anslått til minimum 250, og det er kanskje rekord? Tydelig at den arten fortsetter å øke i antall, så det blir spennende å se hvor mange par som hekker denne sommeren.
Hei,
Klokken 05.00 var det idag NØ 5 m/s og helt skyfritt. Det løyet helt kl. 12.00 -15.00 for så å øke til SV 4-5 m/s utover ettermiddagen og kvelden. I hele dag var det intens sol og varmt. Det var kun 1 fugl, en fuglekonge hunn, på førsterunden, og totalt kun 6 fugl ble idag merket (løvsanger 2, gransanger 1, fuglekonge 1 og måltrost 2). Dagens høydepunkt var nok en svalestjert på toppen av øya, og som Morten Bilet fikk et fint bilde av (se over). Møller ble også ny vår-art idag. Den sang hele dagen mellom triple og trærne og unngikk elegant nettene. Det må være en av hekkefuglene som er kommet tilbake. Den første syngende heipiplerken ble observert på søndag, og i dag var det fire territorielle par. Det er fortsatt få. En ny gjøk ble også observert. Morten ble kjørt inn kl. 14.00, og i det gode været ble turen lagt rundt forbi Knappeskjæret, Knappen, Tristein og Færder Fyr, Langøya og Hoftøya. Vi forsøkte en ny full telling av antall toppskarv i Færder-øygruppen, og kom til minimum 250 individer. Øvrige observasjoner var blant annet 12 makrellterne, ca. 40 teist, 3 havelle og ca. 400 ærfugl. Brukte ettermiddagen til å skifte ut fem eldre nett med nye slik at hele standardrunden nå har friske og gode nett. Det meldes endelig om en morgendag med SV vind og skydekke. På nyhetene idag ble det også nevnt at vi i år har tørreste mars og april på 140 år i Sør-Norge. Det merkes veldig godt på hele øya, så forhåpentligvis kommer det snart noen lavtrykk med regn.
Kjøttmeis-paret har allerede lagt sine første egg i kassa i Svingen. De er nesten daglig på foringsbrettet utenfor hytta etter solsikkefrø og spesielt kornene etter de finknuste meisebollene. Kjøttmeis-hannen gikk i kopenettet, og måtte dermed gjennom en fotorunde av kjønn og alderskriterier.
Hei,
Det ble en ny dag kl. 05.00 med svak NØ vind på morgenen, 5 varmegrader og klar himmel. Morgensolen tok raskt tak i nettene slik at de ble godt synlig for fugl. Dermed kun 65 ringmerket idag (rødstrupe 8, rødstjert 4, sivspurv 1, måltrost 1, svarttrost 1, løvsanger 43 og gransanger 7). En periode med SV frisk bris midt på dagen før det snudde over på NØ igjen på ettermiddagen. Morten Bilet ble hentet på Sandøysund kl. 14.30, og blir til i morgen. Morten har jo mange gode sider, og ordner en kulinarisk minnerik kveld med forhåpentligvis et sjakkparti – selv om utfallet av det er gitt på forhånd. De første makrellternene kom idag med totalt 11 individer observert. Vi avslutter med en liten hyllest av jernbanens tidligere glansperiode ved et sitat fra jernbanestrekningen Voss-Grandvin i 1970 «stikk ikkje hovudet ut av vindauget da det kan bli nappa ta».
Det ble merket 22 gransanger idag, og dette er største dagantall hittil denne våren. Totalt er det nå per 1.mai ringmerket 122 individer. Vi nærmer oss dermed raskt fjorårets vår-total.
Hei,
Det var 5 varmegrader, lett skydekke og svak NØ 2-3 m/s kl. 05.00. Vinden stilnet helt midt på dagen, og solskinn gjorde det godt og varmt. Mathias, Christian og Grete ble kjørt inn kl. 14.00 så det er igjen stille og rolig på øya og i hytta. Det ble 81 ringmerket idag (rødstrupe 12, løvsanger 39, gransanger 22, munk 1, rødstjert 2, måltrost 4 og gråtrost 1). Til tross for rekordmange gransangere merket, kom nok dagens høydepunkt da Mathias oppdaget en stålorm ved stien rett før nettplassen doble fuglekonge. Noen dager tilbake mente jeg å høre en stålorm rasle svakt i løvverket på bakken rett før nettplassen fuglekonge, der den ofte er observert tilbake til 1970-tallet, men jeg fikk ikke sett den. Så diskuterte vi kort etter om arten fortsatt er tilstede på øya eller ikke. Dermed hyggelig å få bekreftet deres fortsatte nærvær. En gruppe niser furasjerte midt på dagen rett ut for båtbukta, men ellers ingen spesielle observasjoner.
Båtbukta på Store Færder har i år sterkt preg av organisk forurensing med påvekst på tare og tang av hurtigvoksende trådalger (lurv), godt synlig på bildet. Manglende nitrogenrensing av avløpsvann og overrenning av urenset kloakk rett ut fjorden er viktige faktorer. Ganske utrolig at man de siste tiår har forvaltet en så viktig friluftsfjord så dårlig. Dertil kommer en veldig mangelfull fiskeriforvaltning. Påvekst av trådalger (lurv) på ulike arter av brunalger. Den grønne havsalaten var foreløpig «ren», men vil over tid bukke under av mangel på lys. Den ytre delen av båtbukta ser på avstand ren og frisk ut med sitt mangfold av tang- og tarearter, men nærmere ettersyn viser stor grad av påvekst på blant annet de sårbare sukkertarene.
Hei,
Det ble enda en morgen 05.00 med kald NØ og kun 4 varmegrader. Det var skyet, og vindstyrke ca. 6 m/s. Dette holdt seg til ca. kl. 13.00 da det begynte å løye betraktelig samtidig som solen kom frem. En båttur rundt Knappen, Langøya og Hoftøya gav blant annet 12 havelle, 200+ toppskarv, 66 storkobbe på land pluss flere i sjøen, ca. 250 ærfugl, et tyvetall teist og 3 steinvender. Totalt ble det i dag ringmerket 56 fugl (rødstrupe 6, grønnfink 2, munk 1, løvsanger 38, gransanger 5, rødstjert 1, brunsisik 1 og måltrost 2). Når båten ble tatt ut av båtbukta var det påfallende mye «slimete» trådalger (lurv) særlig innerst i bukta, men også lenger ute. Noen bilder er vedlagt. Dette gjenspeiler veldig tydelig at Oslofjorden nå lider av kraftig organisk overgjødsling. Fisker Odd A. Sørensen kan i så måte fortelle om vanskelige tilstander i Fredrikstad kommune med årlig avrenning av millioner av liter urenset kloakk til fjorden. Tilsvarende forhold er kjent fra andre områder. Et krafttak må til, og da holder det ikke med noen titalls millioner – det trengs milliarder. Det er enkle forhold å ivareta. Fjorden har i en årrekke slitt med urenset avrenning fra avløp, en svært mangelfull fiskeriforvaltning og en temperaturøkning. Urenset avrenning fra avløp og overgjødsling av fjorden er den viktigste faktoren, og den mest kostbare å rette opp. I mer enn 20 år har blåskjellforekomstene sunket, og småtorsk fiskes opp mager og med ødelagt lever. Dette er velkjente tegn beskrevet blant annet fra Østersjøen der overgjødsling er vist å påvirke konkurranseforholdene mellom bakterier i sjøen på en slik måte at avgjørende vitaminproduserende bakterier utkonkurreres. Dette førte til vitaminmangel i næringskjedene, blant annet for det kritisk viktige vitamin B1. Effektene var mangelfull reproduksjon og død hos blant annet fisk, bløtdyr og sjøfugl. Dette er nå nylig vist å være en nøkkelfaktor også i Oslofjorden. Da er en grense virkelig nådd, og heldigvis er en rekke kommuner og politiske partier nå på banen og forhåpentligvis også på ballen. Da vil vi kanskje om noen år kunne fiske i fjorden igjen, og oppleve makrellterner som mater sine unger med et overflod av kystbrisling. Slik var det på faktisk i stor grad på på slutten av 1960-tallet da jeg selv som guttunge 2-3 dager i uken rodde ut i Nøtterøy-skjærgården etter fisk til middagen.
Et skumringsbilde tatt kl. 22 idag 29.april fra stasjonen på Store Færder i retning SØ mot Torbjørnskjær fyr. De røde lysene i horisontlinjen er varsellys på toppen av vindturbiner på Strømstad-kysten. Lysene blinker kontinuerlig, og var ganske enerverende selv fra Færder. Ille å tenke på hvordan dette oppleves av mennesker og trekkfugler i kortere avstander. Tenk at vi har stilt oss slik i det rike Skandinavia at enorme naturområder forringes kraftig med gigantiske vindturbinanlegg. De etableres dessverre også i hastefart, med lite imponerende konsekvensutredninger. Det er, som skissen over illustrerer, etablert en rekke vindturbinanlegg langs svenskekysten, og det planlegges enorme utbygginger i Skagerak og Nordsjøen. Disse vil på flere måter være svært negative for både mennesker og dyr. Stasjonsleder Terje Axelsen og undertegnede var i mars en tur hos Simon ved Skagen fuglestasjon for å diskutere blant annet konsekvensarbeid knyttet til de planlagte hav-vindparker. Det er gigantiske anlegg på trappene med 350 m høye turbiner, og utrolig nok en ca. 10 mil lang “mur” av vindturbiner på tvers av det som er hovedtrekkveien vår og høst for hundretusener av lommer, ender, vadere, gjess og spurvefugler. Man skimter nordspissen av Danmark med Skagen og Grenen nederst i bildet , og pilene viser de “antatte” hovedtrekkruter for fugl vår og høst. Man vet mye om hvordan havturbiner påvirker ulike fuglegrupper, men på langt nær nok. Merkinger med satellittsendere fremstår som helt nødvendig for å kartlegge nøyaktig hvordan ulike trekkfugler fra Norge krysser sjøområdene til Danmark og England. Bare på denne måten kan man si noe sikkert om effekter. Slike studier bør igangsettes snarest som en del av konsekvenstiltakene.
Hei,
Det ble en solrik fredag med 30 fugl ringmerket (rødstrupe 2, løvsanger 14, gransanger 9, måltrost 4 og svarttrost 1). Nettene ble lukket kl. 16.00 -19.00 da Mathias, Christian og Grete skulle hentes på Sandøysund. I tillegg måtte jeg en tur hjemom Stranda etter et par sekker med ved. Ingen spesielle observasjoner. Det var en deilig utedag, men utover kvelden ble de røde, blinkende varsellysene på toppen av vindturbinanleggene langs svenskekysten mer og mer synlige. Vår synssans er utviklet slik at vi nesten refleksmessig trekkes mot brå endringer i den perifere delen av synsfeltet. Vår oppmerksomhet ble dermed svært ofte trukket mot de etter hvert «hersens» blinkende lysene. Vi var flere mil unna, så hvordan oppleves da dette av de som bor nærmere og ikke minst av trekkfugler, hekkende sjøfugler og andre dyr. Jeg husker godt at vi på Svalbard tidlig på 1990-tallet monterte elektroder i et kunstig ærfuglegg slik at vi kunne registrere hunnfuglens hjertefrekvens idet den la seg på for å ruge. Dette ble kombinert med en eksponering der en lettbåt med påhengsmotor ble startet opp et par km unna, og så langsomt kjørte forbi øya med den rugende fuglen. Resultatet var forbløffende ved at hjertefrekvensen økte straks motorlyden gikk på, og økte deretter jevnt ettersom avstanden til motorbåten ble mindre. Energibelastningen på fuglen var faktisk ikke ubetydelig slik at mange slike forstyrrelser ville ha negative effekter på hekke-suksess. Lurer på om tilsvarende type studier er gjort på effekter av den visuelle støyen fra vindturbinanlegg på sjøfugler som hekker i nærområdene? Vår egen hjertefrekvens økte i alle såpass mye at vi valgte å gå inn for å få litt visuell ro. Legger ved et bilde av varsellysene fra vindturbin-anleggene.
En rugde fløy i fuglekongenettet på runden kl. 11.00 idag, og den bar en med Stav. Mus. ring nr. 6243405 på venstrebenet. Det viste seg at den var ringmerket noen år tidligere ved stasjonen – se hovedteksten. Vårens første rødstjert i går var en gammel (3k+) hann. I dag ble en fjorårshann (2k) av rødstjert merket. Dette gav god mulighet til å sammenligne fortsatt juvenile stordekkfjær (sdf), hånddekkfjær (hdf) og aluluafjær (a1-3) med adulte slike dekkfjær (se gårsdagens bilde).
Hei,
Dagen startet 05.00 med svak NØ 1-2 m/s, slørskyer og kun 2 varmegrader. Det fortsatte med nesten vindstille og høyt skydekke frem til 17.00 da det økte litt til 3-4 m/s fra S-SØ. Årets første løvsanger ble ringmerket 21.april, og var naturlig nok en hann (kriterium for hanner er vingelengde > 67 mm). Den første løvsanger hunnen ble merket idag 28.april (kriterium for hunner er vingelengde < 65 mm), og var løvsanger nummer 83 ringmerket denne våren. En hel ukes tidsforskjell på hanner og første hunn er ganske mye. Det er ikke stort mer for bokfink, og tidsforskjellen gjorde jo at Linné gav denne arten navnet coelebs – dvs. fuglen som lever i sølibat (uten omgang med hunner). Nå er nok trochilus (fra trochus – hjul og endelsen lus – liten, dvs. den lille fuglen som under sitt næringssøk hopper rundt i løvverket som et spinnende hjul) et like godt og beskrivende artsnavn på løvsanger. Det ble 10 gransanger merket idag, og totalen er dermed 77 mot 158 merket våren 2021. Spennende om vi går forbi fjorvåren? Trivelig å fange en rugde (se bilde) i fuglekongenettet på vei tilbake fra runde. Den var merket med Stav. Mus. ring med nummer 6243405. En titt i dataene over ringmerkede fugler ved SFOS viser at den ble ringmerket ved stasjonen den 2.juni 2018. Det betyr at den var juv i 2017 eller tidligere og dermed i løpet av kort tid er minimum 5 år gammel. Rugdetrekket på øya er intenst om dagen med 1-2 hanner aktive det meste av natten, så det er bare å ønske den kontrollerte hunnen lykke til videre. Vårens andre rødstjert ble fanget idag, og nå var det en 2k hann. Legger ved et bilde av vingedekkfjærene som de interesserte kan sammenligne med bildet som ble lagt ut igår av dekkfjærene til en gammel rødstjert hann. Totalt antall merket idag ble 72 (rødstrupe 11, løvsanger 37, gransanger 10, gjerdesmett 1, rødstjert 1, måltrost 3, svarttrost 2 og brunsisik 7). En regndråpe ble notert kl. 19.37, og det ser faktisk nå litt utrygt ut mot syd. Gamlebrønnen er utgravd til rekordstort dyp, men både den og resten av øya trenger et kraftig regnvær. Vi får avvente hva natten og morgendagen bringer.
Årets første rødstjert ble merket idag. Det store hvite panneområde og den nesten rent svarte strupen viser at det er en 3k+ hann. Det rimer bra da de gamle hannene trekker tidligst på våren fulgt av fjorårshanner (2k) og gamle hunner mens fjorårshunnene ankommer senest. For mer om arten se: https://www.storeferder.no/trekkforskyvning-roslashdstjert.html Et bilde av vingedekkfjærene til dagens rødstjert, og litt for de spesielt interesserte. Vi ser at det er en 3k+ hann på de grå kantsidene på stordekkfjærene, smådekkfjærene og mellomdekkfjærene. Alle disse har typisk små gråbrunlige tipper, som gjerne slites bort.
Hei,
Dagen startet for min del som vanlig 05.00, og igjen med kald vind fra NØ styrke 4-5 m/s. Det var tett skydekke frem til ca. kl. 16 da det sprakk opp og etter hvert ble klar himmel og sol over fjorden og Store Færder. Vinden spaknet utover dagen til 1-3 m/s fra NØ, og det virket å kunne bli en god dag for fugl. Det ble det dessverre ikke, og kun 28 ble ringmerket (rødstrupe 3, gjerdesmett 2, fuglekonge 1, gransanger 5, løvsanger 13, svarttrost 1, brunsisik 1, gråsisik 1 og rødstjert 1). Årets førte rødstjert ble altså fanget idag, og typisk var dette en flott 3k+ hann (se bilder). Den ene av sisikene som ble merket var helt grå (helt uten brunt) så den ble vurdert til gråsisik. Den lå imidlertid sammen med en brunsisik i nettet, og de var helt klart et par. Etter ringmerking ble de sluppet samtidig på trammen, og de holdt da tett sammen i rask flukt nordover. Enten var begge brunsisik, eller så krysser disse «artene». Ingen spesielle observasjoner idag, ut over at falken på formiddagen over speidersletta og nordodden hadde noen flotte jaktoppvisninger etter småtrost, den ene av ringduene! og faktisk også et utslag mot en fiskemåke. Det ble dog ingen jaktlykke – for falken.
Årets første ringmerkede trepiplerke hadde to store flått (skogflått) tett ved trommehinnen. De ble fjernet ved hjelp av lupe og spesialpinsett. Flåtten må ha sittet på fuglen noen dager så de ble lagt på sprit for senere analyser.
Hei,
Et kraftig polart lavtrykk sendte i natt og store deler av dagen kalde nordlige vinder ned over hele Skandinavia, Nordsjøen og Skagerak. Tirsdagen startet derfor 05.00 med nordlig vind 9-10 m/s og kun 2°C. Det lille positive var et tett skydekke. Litt overraskende ble det 16 fugl på førsterunden med 10 rødstrupe, 1 gjerdesmett og 5 småtrost. Kopenettet var sperret pga. vinden, men de øvrige nettene kunne være aktive. Det forble sterk vind frem til kl. 12 da det begynte å løye litt ned mot 4-5 m/s kl. 17. Utover dagen forble det overskyet, og det var et svakt sig av løvsanger, gransanger og rødstruper. Årets første ringmerkede sivspurv og trepiplerke kom idag. Trepiplerken hadde to store flått tett ved trommehinnen ( se foto). Disse ble fjernet og lagt på sprit. Totalt antall ringmerket ble 80 (løvsanger 28, gransanger 13, rødstrupe 26, gjerdesmett 3, sivspurv 1, trepiplerke 1, svarttrost 1, måltrost 4 og rødvingetrost 3). Solen tittet frem ved 18-tiden, og klarværet ser dessverre ut til å være tilbake.
