Blog Image

Dagbok SFOS

Fredag 28.mai 2021

Uncategorised Posted on Fri, May 28, 2021 21:24:19
Vi var mannsterke ved stasjonen i dag. Halvard kom ut i går, og var forberedt på å drifte stasjonen alene. Nå fikk han imidlertid besøk av Hans Petter, Hans E., Per Espen, Terje Mehammer og Stein Inge Lunde. Vi koste oss alle med den første virkelig varme og gode soldagen denne våren. Når i tillegg en vepsevåk kom rett over oss, kunne det nesten ikke bli bedre. Per Espen, Terje og Stein Inge dro inn i egen båt ved 15-tiden. Foto HE.
Dagens vepsevåk, adult hunn, fotografert av Halvard.
Et av dagens prosjekter var å finne ut hvordan vi kunne få tømt den store dieseltanken for gammel diesel. Halvard fant en gammel dusj-slange i bua, og så lagde vi et hull i røysa slik at en mottager-dunke kom lavere enn dieselen i dieseltanken. Hevert-prinsippet burda da fungere. HE tapte avgjørelsen om å suge opp diesel for å få prosessen i gang, og fant ut at dieselsmak forsvinner først etter betydelig mengder vann og en brødskive med leverpostei. Uansett, man kan nå fylle kanner fortløpende, og ta med dieselen til land til forskriftsmessig resirkulering. Foto HE.
Avslutter dagbokprosjekter, og viser at det er en meget klar nedgang i antall ringmerkede Svarthvit fluesnapper på våren ved SFOS når data fra 1970-tallet sammenlignes med de siste 20 år. Høye antall ble ringmerket på slutten av 1960-tallet og i første halvdel av 1970-tallet. Spesielt lave antall ble merket i årene 2004 – 2012. Det siste tiåret har det vært en svak oppgang.  TOV-E prosjektet (https://tov-e.nina.no/Fugl/Default.aspx?ReturnUrl=%2fFugl%2f) fra 2008 viser samme utvikling for perioden 2008-2021 som ringmerkingsdataene ved SFOS. Dataene fra stasjonen på Store Færder strekker seg imidlertid tilbake til slutten av 1960-tallet, og først da ser man hvor dramatisk nedgangen for arten har vært. Figur HE.
En nattravn hunn ble ringmerket i dag, og viste oss sin imponerende munnåpning der det lille hornnebbet knapt synes. Munnhulen er rikt blodinnervert, og et insekt som treffer ganen trigger en hurtig lukking (lukkerefleks) av munnen. Et spesialisert kjeveledd tillater at kjevebeina spres til siden slik at munnåpningen blir tilnærmet sirkelrund. Hårfjærene i overkanten øker fangstareal, bidrar til lukkerefleksen og gir luftstrømmer som øker fangstsannsynlighet. Beinvevbeskyttelsen mellom munnhulen og øyet er helt redusert så når munnen åpnet seg lyste bokstavelig talt øyet opp i rødt. Øyet har også et tapetum (langbølget), og nattravn er mest aktive på kvelden i månelyst tussmørke hvor spektraltoppen er i det rødlige området (640 nm). Foto HE.

Hei,

Det ble solrik og varm dag med nesten vindstille frem til 15 da vinden langsomt økte til SV ca. 7 m/s. En nattravn hann ble i går kveld observert ved Fuglekonge-nettet, og en hunn gikk i dette nettet på førsterunden i dag. Den kom seg imidlertid lettere “forfjamset” ut av nettet ganske raskt. I Plassen-nettet gikk derimot en ny nattravn hunn i, og denne ble fanget og ringmerket. Veldig spesielt igjen å oppleve nattravnens ulike spesialtilpasninger. De overvintrer blant annet syd og øst for Den demokratiske republikk Kongo. Totalt 37 fugl ble merket i dag (løvsanger 28, møller 1, tornsanger 1, hagesanger 2, nattergal 1, svarthvit fluesnapper 1, brunsisik 2 og nattravn 1). Observasjoner i dag var 1 dvergfalk, 12 smålom, 15 Havsule, 1 sen kvinand og 1 gammel vepsevåk hunn som forsøkte å skru seg opp nesten rett over hytta.

Vennlig hilsen

Radi, Halvard og Hans Petter



Torsdag 27.mai 2021

Uncategorised Posted on Fri, May 28, 2021 13:54:15

Makrellterne hekker på Hoftøya, og totalt 10 nye reir hvorav 7 med egg ble dokumentert under dagens sjøfugltakseringer av Færderøyene: Hoftøya, Langøya og Knappen. Flere par kommer gjerne til utover i mai og begynnelsen av juni. Makrellternen har en vanskelig periode i Oslofjorden nå som følge av svært lav bestand av nøkkelarten kystbrisling. Bildet viser en makrellterne som har lagt hodet litt over på siden for å se nøye på en gruppe stingsild i vannet rett under. Foto T. Axelsen.
Totalt ca. 40 teist ble observert under sjøfugltakseringene, og arten hekker på både Knappen og Langøya. Her er tre individer fotografert av T. Axelsen, hvorav den ene har en tobis –  Ammodytes tobianus/marinus i nebbet. Kanskje er det denne viktige næringsfisken også toppskarvene som har etablert seg i Færderøygruppen søker?  
En gruppe på 50 – 70 toppskarv har holdt til rundt de ytterste av Færderøyene og skjærene denne våren. Flere av disse er voksne fugler i flott sommerdrakt. I sollyset spiller det bokstavelig av blågrønne iridescense farger i halsen når de flyr forbi og sollyset reflekteres. Under takseringen på Langøya oppdaget Hans Petter et skarvereir under en stor stein, og ut mellom oss (HP og HE) kom en toppskarv. Den dykket rett ned i en liten grønskedam rett bak reiret. Det var to egg og en nyklekket unge. Dette var første funn av hekkende skarv i Færderøygruppen, og det ble altså en toppskarv. Ikke så unaturlig da toppskarven jo foretrekker hekking på haveksponerte og kuperte øyer. Tre andre par toppskarv forble på og rett ved Langøya under takseringene, så det kan nok bli ytterligere hekkinger denne våren og sommeren. Foto Jonas B. Henriksen.
Toppskarv (P. a. aristotilis) i sommerdrakt fotografert på Hornøya av H.P. Rømme. Første hekkefunn av arten i Færderøygruppen ble altså gjort på Langøya i dag 27.05 2021. Den etablerte seg som ny hekkefugl i Oslofjorden i 2020, og hekker nok dette året med flere par. På samme måte som den sydlige/kontinentale storskarven (P. c. sinensis) i Oslofjorden har nok toppskarven innvandret sydfra. En årsak kan være at dette er populasjonsforflytninger etter næringsfisk.

Hei,

Det ble en veldig rolig dag fuglemessig med kun 1 løvsanger fanget og merket frem til kl. 10:00. Ingen fugl hadde ankommet i kulingen som herjet hele gårsdagen og natten, og de trekkfuglene som var på øya var øyensynlig blåst til fastlandet. Nettene ble sperret kl. 11:00 for henting av Terje, og Hans Petter på Sandøysund og gjennomføring av sjøfugltakseringer på Hoftøya, Langøya og Knappen. På Hoftøya var det påfallende færre ærfugl enn tidligere, selv om en del hadde klekket og forlatt øya. Tidligere år var det typisk 70-80 reir med egg, men denne gangen kun 11 ærfuglreir med egg eller pullus. Antall gråmåke, sildemåke og svartbak reir med egg var som normalt, men det var kun to fiskemåkereir med egg. Tre par sandlo varslet på ulike deler av øya, og tilfeldigvis ble to av reirene med hver fire egg funnet. På Langøya var det i fjor svært overraskende ingen måkereir. Noe bedre var situasjonen i år. Til tross for ca. 200 sildemåke i lufta, ble likevel kun 11 reir med egg dokumentert. Det var også langt færre reir av hvitkinngås med egg/pullus. Faktisk var det i år kun ca. halvparten av antallet hekkende par  hvitkinngås sammenlignet med tidligere år. Dette på både Hoftøya, Langøya og Knappen. Takseringenes høydepunkt ble funnet av hekkende toppskarv på Langøya. Det var to egg og en dun og fjærløs unge i reiret. Halvard Hauer ble hentet på Sandøysund kl. 18:00 og Terje gikk i land. God stemning på kvelden, og veldig hyggelig for en sjakk-interessert at Magnus spilte brilliant i de avgjørende lynsjakk-partiene mot Nakamura.

Vennlig hilsen

Radi, Halvard og Hans Petter



Onsdag 26.mai 2021

Uncategorised Posted on Wed, May 26, 2021 20:27:34
Grå fluesnapper, foto HE. Med full bemanning og godt ringmerkingsvær er det til nå denne våren kun merket 16 individer. Det gjenstår fortsatt et par uker, men det er langt frem til snittet på 53 grå fluesnapper merket per vår på 1970-tallet. Antallet merkede svarthvit fluesnapper er til nå 37, og dette er godt under snittet på ca. 120 på 1970-tallet. Pulsslag-grafer for grå- og svarthvitfluesnapper presenteres under.
Det gjennomsnittlige antall grå- og svarthvit fluesnapper ringmerket per dag på våren i perioden 1970-79 og i perioden 2010-19 er beregnet. I grafene over er disse dagantall lagt sammen dag for dag. Man ser at på 1970-tallet ble det på våren i snitt merket ca. 120 svarthvit fluesnapper og ca. 50 grå fluesnapper. I tiåret 2010-19 har dette falt til ca. 35 hver av svarthvit fluesnapper og grå fluesnapper. Sammenlignet med 1970-tallet er det en særlig stor nedgang i antall merkede svarthvit fluesnapper. I den neste figuren vises det hvordan grafene i figuren over kan angis som «klokke-grafer». Figur HE.   
Grafer av gjennomsnittlig antall merkede grå- og svarthvit fluesnapper per dag gjennom våren i 1970-79 og i 2010-19 vil ha en tilnærmet «klokkeform». I stedet for rådataene, viser grafene over  – for oversiktens skyld – «rene klokkegrafer» statistisk tilpasset rådataene. Hvorfor klokkegrafer? Vel, som nevnt i hovedteksten kom en sen vårdag midt på 1970-tallet Knut Rom, daværende generalsekretær i Verdens Villmarksfond, inn på stasjonslaboratoriet og så der på veggen «klokkegrafer» av trekket til ulike arter den aktuelle våren. Han gikk da frem, og la sin hånd på grafene før han med stor innsikt og entusiasme sa: «dere tar jo virkelig pulsen på fugletrekket og naturen her ved stasjonen». Jeg har aldri glemt denne treffende kommentaren og analogien, så mens nordlig kuling og regn herjet ute lagde jeg for interessens skyld noen Knut Rom inspirerte “pulsslag-grafer” av trekket til et utvalg arter. Figur HE. 
«Pulsslagene» til Sylvia-sangere og gjerdesmett ringmerket på vårtrekk ved SFOS i tiåret 1970 – 79. Grafene er en som nevnt over en «klokkegraf-tilpasning» til gjennomsnittlig antall ringmerket per dag. Man ser at munk, møller og tornsanger har trekktopp på omtrent samme dato, mens hagesanger har sin topp få dager senere. Hagesanger var  på 1970-tallet klart mer tallrik enn de øvrige Sylvia-artene. Trekket til de varmekjære skogsangerne er videre, som forventet, langt mer konsentrert i tid enn trekket til gjerdesmett. For en sammenligning med 2010-19 se neste under. Figur HE..
«Pulsslagene» til Sylvia-sangere og gjerdesmett er klart annerledes for tiåret 2010-19 sammenlignet med for tiåret 1970 – 79. Det er i snitt et redusert antall hagesanger, tornsanger og gjerdesmett, mens det  er et økt antall munk og møller. Dato for trekktoppene har i tillegg forskjøvet seg frem i tid. Dette er veldig tydelig for munk, og minst uttalt for den østlig trekkende møller. Statistisk sett er trekkforskyvningene høyt signifikant for alle artene, og den er signifikant relatert temperaturøkningen i april og mai, målt på eksempelvis Færder Fyr målestasjon. Det hadde vært interessant å høre Knut Roms kommentar til endringene. Figur HE. 
De siste «pulsslagene» som presenteres er det gjennomsnittlige vårtrekket til løvsanger, gransanger og rødstrupe i perioden 1970 – 79 sammenlignet med perioden 2010 – 19. Det er selvsagt flere metodiske faktorer som spiller inn i forhold til hvor mange som ble ringmerket i de to tidsperiodene. Dataene viser dog en økning i antall gransanger og en nedgang i antall løvsanger, dvs. forhold som er kjent fra andre fuglestasjoner. Noe overraskende kanskje er en ganske klar nedgang i antall ringmerkede rødstruper. I hytteboka skriver Fridtjof at han i perioden 5.april – 15.mai 1975 merket 773 rødstruper. Med full bemanning denne våren 46 år senere er det til sammenligning merket 466. Noe av forklaringen er nok endring av nettrunden, men antall nettmeter var omtrent det samme i 1975 og denne våren. Figur HE.

Hei,

Det var en «blåsedag» i går, og ennå verre i dag med stiv kuling (17 m/s) fra nord og regn fra morgen til kveld. Båten ble sjekket 04:30. Det var intet svell inn i båtbukta, men den ble likevel flyttet litt lengre inn og sikret med ekstratau. Fuglenettene forble åpenbart sperret hele dagen. Tiden ble dermed brukt til annet arbeid. Sittende i stua og kikkende på den bølgende og skumhvite sjøen gikk tankene blant annet tilbake til 1970-tallet, og da Knut Rom besøkte stasjonen. Verdens Villmarksfond ble opprettet 14.desember i 1970 med kronprins Harald som president og med Rom som generalsekretær fra oppstarten frem til 1979. Av sentrale milepeler for VVF var norsk signering av Ramsar-konvensjonen i 1971 og ikke minst sikringen i 1975 av overvintringsområder i Skottland til hvitkinngås fra Svalbard. Det var omkring denne tiden at Knut Rom besøkte stasjonen på Store Færder. Ragnar mfl. husker åpenbart omstendighetene omkring dette besøket langt bedre enn meg. En hendelse jeg dog husker klart var da Rom på stasjonslabben så de «klokke» eller «bølgeformede» grafene som viste antall per dag av ulike arter den aktuelle våren. Da la han sin hånd på grafene, og poengterte at man ved en stasjon som på Store Færder virkelig tar pulsen på trekkfuglene og naturen. Inspirert av dette lagde jeg noen klokkegrafer man kan ta pulsen på. Viser til de vedlagte figurene for de som er interessert.

Vennlig hilsen

Radi



Tirsdag 25.mai 2021

Uncategorised Posted on Tue, May 25, 2021 20:51:59
Nattergalen har sin hovedutbredelse i det nordlige og østlig Sentral-Europa, men har ekspandert vest- og nordover over flere tiår. Dette på samme måte som rosenfink, hauksanger med flere. Den 18.mai var det en gjennomgang i dagboken av kontroller denne våren av nattergal tidligere merket ved stasjonen. Den ene av disse nattergalene var hele 5 år, og spørsmålet ble om dette er den eldste nattergalen merket og kontrollert ved stasjonen. Sperrede nett i ettermiddag gav tid til å undersøke dette. Foto HE.
Totalt er det ringmerket ca. 245 nattergal ved stasjonen, og av disse er hele 155 senere kontrollert ved stasjonen. Vedlagte figur er et enkelt frekvenshistogram av minimumsalderen til disse 155 nattergalene når de ble kontrollert. Den gjennomsnittlige minimumsalderen til de kontrollerte nattergalene er 2,3 år mens median alderen er 2,0 år. Man ser i figuren at den eldste nattergalen kontrollert er minimum 6 år. The animal ageing and longivity database angir 8,9 år som den eldste kjente alder til nattergal, så stasjonen ligger litt etter for å ta denne rekorden. Nattergal har, som nevnt i dagbokinnlegget 18.mai, en østlig trekkrute, til Sudan, Kenya og Syd-Afrika. At en av «våre» nattergaler har gjennomført dette trekket hele 6 ganger vitner om svært gode gener, og nok en god porsjon hell. Figur HE.
Ofte stilles spørsmålet om hvor mange av våre små trekkfugler som overlever det første leveåret. Litt informasjon om dette gir stasjonens egenkontroller av nattergal. Figuren over viser alder til nattergal kontrollert ved stasjonen og merket samme sted på sommeren som 1k (dvs. årsunger).  Totalt 52 nattergal er merket som 1k, og av disse er 24 senere kontrollert som 1 år gamle eller eldre. Den eldste av våre nattergaler merket som 1k er 5 år. Resultatene viser litt forenklet at sannsynligheten for at nattergaler fra Store Færder overlever det første leveåret er 24/52 = 0,46. Generalisert betyr det at 46 % av nattergalene overlever det første leveåret, og kommer tilbake til sitt oppvekstområde. Figur HE.

Hei,

I dag ble det en skikkelig blåsedag som startet med en svak kuling fra nord, som i løpet av morgentimene endret seg til frisk bris fra øst. Nettene var aktive fra 04 til 17 da de måtte stenges pga. av regnbyger. Det var i hele dag lite fugl på øya, blant annet fordi det var for mye vind til dagtrekk. Totalt 36 fugl ble merket (løvsanger 30, grå fluesnapper 2, rødstjert 1, møller 2, hagesanger 1). En skriveleif på dato ble oppdaget og førte til at gårsdagens antall merkede løvsanger endret seg fra 105 til 155. Totalen i går var dermed 174. En gjennomgang av ringmerkingsskjemaene viser at antall løvsanger merket per 25.mai er 1123, og totalt antall merket denne våren er nå ifølge ringmerkingsloggen 2792. Hvis vinden løyer, og det ikke blir regn, kan det bli en del flere i morgen. Ettermiddagen og kvelden ble blant annet brukt til en gjennomgang av stasjonens egenkontroller av nattergal. Dette som en oppfølging av dagbokinnlegget 18.mai. Resultatet vises i de vedlagte figurene. En telling på en langtur rundt på øya nord for stasjonsbygningen gav 10 syngende og territorielle nattergal hanner. Det bør gi gode muligheter for merking av ungfugler utover sommeren.

Vennlig hilsen

Radi



Mandag 24.mai 2021

Uncategorised Posted on Mon, May 24, 2021 22:24:36
Løvsanger trochilus og acredula “type”, foto HE.
Lavt skydekke, sydøstlige vinder, svak dis og enkelte regndråper i dag gjorde at mange trekkende løvsanger slo seg ned på øya. Totalt 155 ble merket, selv med nettene sperret fra 12-16 pga. mannskapsskifte. Dette er mange løvsanger merket til å være så sent, og totalt 1093 er ringmerket denne våren. Dette gjenspeiler nok både en værmessig god mai for fangst og merking av løvsanger ved stasjonen samt en rimelig god overlevelse i vinterområdene. Det går alltid noen tanker om i hvor stor grad vi fanger nordlige løvsangere (P. t. acredula) ved stasjonen på våren. Både i dag (se bildet) og tidlig i mai merket vi en del gråhvite løvsanger med mørke bein (“acredula-type”), mens hoveddelen er sterkt gulgrønne med orange bein og «trochilus-type». Det er ikke enkelt å skille underartene på morfometri, men de kan skilles sikkert på genetiske markører. Kanskje noe å teste engang? For de som ønsker å lese en ny og interessant artikkel om trekkveier og overvintring til P. t. acredula og P. t. trochilus, anbefales Zhao et al. Movement Ecology (2020) 8:22, https://doi.org/10.1186/s40462-020-00209-7 .

Store Færder fuglestasjon har et solid ringmerkingsmateriale fra 1970-tallet og fra tiden etter ca. 2000. Fangst og ringmerking har i disse periodene blitt gjennomført med nært samme antall nett, men nettplassene har vært noe ulike. På 1970-tallet var nettene fordelt over en vid del av øya, mens standardrunden for ringmerkingen de siste tiårene har vært mer konsentrert. Flere forhold indikerer likevel at ringmerkingsmaterialet fra 1970-tallet kan sammenlignes med tilsvarende materiale fra etter 2000 i forhold til evaluering av bestandsutvikling. En analyse av gransanger-materialet viser en statistisk signifikant økning i antall ringmerkede de siste tiår sammenlignet med 1970-tallet.
Til forskjell fra gransanger, viser ringmerkingsdataene til stasjonen et lavere antall merkede løvsanger de siste 20 år sammenlignet med 1970-tallet. Det er primært enkelte år etter 2000 med ekstra lave antall som gir denne effekten.

Hei,

Anders og Stig dro inn i dag ca. kl. 13, mens undertegnede reiste ut og hadde alle nett på standardrunden aktive fra ca. 15:30. Sydlige vinder styrke 4-7 m/s, lavt skydekke og noe dis gjorde at en en god del trekkfugl for årstiden slo seg ned på øya. Selv med nettene sperret noen timer midt på dagen, ble 174 fugl merket. Av disse ble 38 fanget etter klokken 16. De merkede artene var: løvsanger 155, møller 2, rødstjert 1, svarthvit fluesnapper 6, grå fluesnapper 1, munk 1, hagesanger 3, tornsanger 1, gulsanger 2, trepiplerke 1 og blåstrupe 1. Vårens syvende sivhauk ble observert, men ellers ingen såkalt spesielle arter. Nå på kvelden har vinden snudd over på øst/nordøst og er økende. Det blir nok kulingen som meldt utover natten og morgenkvisten.

Vennlig hilsen

Radi



Søndag 23.5.2021

Uncategorised Posted on Sun, May 23, 2021 22:11:10

Klokka som vanlig på 0400, og møtt av sur nordøst og regn. Umulig å få opp noe nett med slikt vær og ble inn i loppekassa for mer søvn. Sto opp litt innimellom for å sjekke vær, men var ikke mulig å få opp noen nett før kl 13 i dag. Så lite merking, kun 13 fugl fikk ringen sin i dag, men vært litt nyankommet da det ble 3 nye turarter merket. Løvsanger 8, buskskvett 1, møller 2, rødstjert 1 og kjernebiter 1. Mens vi tok ut kjernebiter av kopenettet satt en annen kjernebiter og varslet bak hytta. Det er faktisk kun fjerde gang det er registrert 2 kjernebiter eller mer på samme dag ved stasjonen, så absolutt en morsom opplevelse.

Ellers ble det en sotsnipe på sjøen og en tornskate hunn på Speidersletta.

Svak sørvest i natt og økning til 10sm kl 04 i natt, så håpet er at det kan ankomme litt mere fugl i morgen.

Stig, Anders & Tommy



Lørdag 22.5.2021

Uncategorised Posted on Sat, May 22, 2021 22:29:18

Korte regnbyger på morgenen, men kontinuerlig tråkking av runder gjorde at vi kunne ha nettene oppe. Merket 87 i dag, og løvsanger utgjorde 60,92% av totalen, gledelig at hagesangeren i dag meldte seg på i merkestatistikken. Dagens tall: løvsanger 53, gransanger 3, møller 4, brunsisik 1, sh fluesnapper 2, munk 2, hagesanger 17, grønnfink 1, gulsanger 2.

Ellers passerte 1 fiskeørn over hytta, lokalitets årskryss for samtlige.

Fikk noen timer med langkikkerten på trammen for sjøfugl i dag, 17 myrsnipe, 1 havhest og Norges første havlire for året ble resultatet.

54 arter i loggen i dag, burde vært 10-15 mer. Men fortsatt kaldt vær setter en stopp på ganske mye.

Stig, Anders & Tommy



Fredag 21.05.2021

Uncategorised Posted on Fri, May 21, 2021 21:30:10
Tyrkerdue – siste 10 år så er dette den syvende tyrkerdua observert på fuglestasjonen.

Opp 04:00 for å sette opp runden, møtt på trammen av SV6, delvis skyet og 11 grader. Ble litt fangst i dag, og løvsanger sto i dag for 79,54% av totalen i dag. 44 merka i dag: løvsanger 35, gransanger 1, møller 1, smutte 1, brunsisik 1, s/h fluesnapper 1, grønnfink 1, nattergal 1, tornirisk 1.

Fanget 12 løvsanger fram til 9, så ble det stille før det kom et løvsanger nedfall i 12 tiden når det var 7 på en runde etter tomme nett i 3 timer. Hadde forøvrig 12 ringgås overflygende på en av morgenrundene, det varmet. Ble varslet en del ringgås i Larvik i dag, så ble noen timer på trammen med fargekikkerten i dag også, men de har nok ikke gått inn Oslofjorden på østsida av Færder.

Dagens høydare var en tyrkerdue rundt hytta kl 16. Hadde en liten, lys due på nord tidligere på dagen, men bare sett kort med øya på langt hold – så kjekt å få den bestemt endelig. Er jo blitt en kuriositet med tyrkerdue både her og på land, så det varmet i et ellers kaldt mai vær. 57 arter i loggen i dag, ganske dårlig på denne tiden.

Anders og Tommy kom ut i 16 tida, og er klare for litt nedfall etter regnværet i morgen.



« PreviousNext »