Starrlibelle er den vanligste av storlibellene i Norge. De flyr nå vanlig rundt på Store Færder, og en av dem gikk i dag i Fuglekongenettet. De har flotte vinger i direkte kontakt med flygemuskler, og dette bidrar til deres unikt raske og smidige flukt. Vingespennet til starrlibellen er 9-10 cm. Dette blir dog lite sammenlignet med kjempeøyenstikkere kjent fra karbonperioden for 300-350 millioner siden med vingespenn på 71 cm og kroppslengde på 43 cm .
I stor forstørrelse ser man at fremkanten til vingen er bølget/”pigget”, og dette må være en tilpasning til å bryte opp vindturbulenser til små mikroturbulenser. Dette sparer energi, og stabiliserer vingen og flygingen.
Et nærbilde av starrlibellen som viser de to kjempestore fasettøynene og hodets overside med den karakteristiske svarte T. En rekke sansehår er også godt synlige.

Hei,

Det ble en solrik og meget varm dag. Frisk bris fra SV kl 05:30 og 12 °C, men det løyet raskt og har vært SV 3-4 m/s det meste av dagen. Veldig lite fugl med kun 3 ringmerkede (løvsanger 1, hagesanger 1 og svarttrost 1). Det var en løvsanger kontroll av en 2k+ fugl ringmerket 28.juli. Den var ved merking i aktiv myting av P10 og S1. Nå var det fortsatt vekst i P2-P4 og armsvingfjær. Det betyr at den bruker ca. 6 uker på den fulle kroppsmytingen. En rødstrupe ringmerket i juv drakt 27.juli ble også kontrollert i dag, og nå var alle kroppsfjær skiftet og fullt utvokste. Dette tok 3-4 uker. Den mest spennende fugleobervasjon var nok en dvergfalk som har holdt seg i området en god stund nå. En av de mange store og blå øyenstikkerne på øya gikk i nettet, og noen bilder ble tatt for artsbestemmelse.  Basert på tekst og bilder i linken: https://www.artsdatabanken.no/Pages/ 167563/Starrlibelle ble arten bestemt til starrlibelle Aeshna juncea (Linnaeus, 1758), som er den vanligste storlibellen i Norge. Gjengir litt av teksten om arten fra linken til artsdatabanken:  «Kroppslengde 74–76 mm, vingespenn 88–96 mm. Kjennetegn: hannen er svart med smale gule skulderstreker, smale gule til blå diagonalbånd på siden av brystet, og en mosaikk av lyse parstriper og parflekker på bakkroppen. Vingene er ofte noe bruntonede. Begge vingepar har gul framkant». Et nærbilde av hodet viser de kjempestore fasettøynene og en særegent formet svart T i pannen. Et nærbilde av vingefremkanten viser at denne er tydelig bølget/pigget. Vi ser tilsvarende kam-tilpasning hos eksempelvis ugler, og effekten er nok også hos libeller å bryte opp og redusere vindturbulenser. I stor forstørrelse ser man mange ulike typer spesialiseringer. Kroppsformen fungerer i alle fall godt, og har i stor grad vært uendret i 320 millioner år. Selv om øyenstikkere var blant de første landlevende insekter med vinger foregår larvestadiet, som hos så mange andre insekter, fortsatt i ferskvann.

Vennlig hilsen

Hans E.