Blog Image

Dagbok SFOS

Lørdag 30.april 2022

Uncategorised Posted on Sat, April 30, 2022 23:09:30
Båtbukta på Store Færder har i år sterkt preg av organisk forurensing med påvekst på tare og tang av hurtigvoksende trådalger (lurv), godt synlig på bildet. Manglende nitrogenrensing av avløpsvann og overrenning av urenset kloakk rett ut fjorden er viktige faktorer.  Ganske utrolig at man de siste tiår har forvaltet en så viktig friluftsfjord så dårlig. Dertil kommer en veldig mangelfull fiskeriforvaltning.
Påvekst av trådalger (lurv) på ulike arter av brunalger. Den grønne havsalaten var foreløpig «ren», men vil over tid bukke under av mangel på lys.
Den ytre delen av båtbukta ser på avstand ren og frisk ut med sitt mangfold av tang- og tarearter, men nærmere ettersyn viser stor grad av påvekst på blant annet de sårbare sukkertarene.

Hei,

Det ble enda en morgen 05.00 med kald NØ og kun 4 varmegrader. Det var skyet, og vindstyrke ca. 6 m/s. Dette holdt seg til ca. kl. 13.00 da det begynte å løye betraktelig samtidig som solen kom frem. En båttur rundt Knappen, Langøya og Hoftøya gav blant annet 12 havelle, 200+ toppskarv, 66 storkobbe på land pluss flere i sjøen, ca. 250 ærfugl, et tyvetall teist og 3 steinvender. Totalt ble det i dag ringmerket 56 fugl (rødstrupe 6, grønnfink 2, munk 1, løvsanger 38, gransanger 5, rødstjert 1, brunsisik 1 og måltrost 2). Når båten ble tatt ut av båtbukta var det påfallende mye «slimete» trådalger (lurv) særlig innerst i bukta, men også lenger ute. Noen bilder er vedlagt. Dette gjenspeiler veldig tydelig at Oslofjorden nå lider av kraftig organisk overgjødsling. Fisker Odd A. Sørensen kan i så måte fortelle om vanskelige tilstander i Fredrikstad kommune med årlig avrenning av millioner av liter urenset kloakk til fjorden. Tilsvarende forhold er kjent fra andre områder. Et krafttak må til, og da holder det ikke med noen titalls millioner – det trengs milliarder. Det er enkle forhold å ivareta. Fjorden har i en årrekke slitt med urenset avrenning fra avløp, en svært mangelfull fiskeriforvaltning og en temperaturøkning. Urenset avrenning fra avløp og overgjødsling av fjorden er den viktigste faktoren, og den mest kostbare å rette opp. I mer enn 20 år har blåskjellforekomstene sunket, og småtorsk fiskes opp mager og med ødelagt lever. Dette er velkjente tegn beskrevet blant annet fra Østersjøen der overgjødsling er vist å påvirke konkurranseforholdene mellom bakterier i sjøen på en slik måte at avgjørende vitaminproduserende bakterier utkonkurreres. Dette førte til vitaminmangel i næringskjedene, blant annet for det kritisk viktige vitamin B1. Effektene var mangelfull reproduksjon og død hos blant annet fisk, bløtdyr og sjøfugl. Dette er nå nylig vist å være en nøkkelfaktor også i Oslofjorden. Da er en grense virkelig nådd, og heldigvis er en rekke kommuner og politiske partier nå på banen og forhåpentligvis også på ballen. Da vil vi kanskje om noen år kunne fiske i fjorden igjen, og oppleve makrellterner som mater sine unger med et overflod av kystbrisling. Slik var det på faktisk i stor grad på på slutten av 1960-tallet da jeg selv som guttunge 2-3 dager i uken rodde ut i Nøtterøy-skjærgården etter fisk til middagen.

Vennlig hilsen

Rulle



Fredag 29.april 2022

Uncategorised Posted on Sat, April 30, 2022 14:04:15
Et skumringsbilde tatt kl. 22 idag 29.april fra stasjonen på Store Færder i retning SØ mot Torbjørnskjær fyr. De røde lysene i horisontlinjen er varsellys på toppen av vindturbiner på Strømstad-kysten. Lysene blinker kontinuerlig, og var ganske enerverende selv fra Færder. Ille å tenke på hvordan dette oppleves av mennesker og trekkfugler i kortere avstander. Tenk at vi har stilt oss slik i det rike Skandinavia at enorme naturområder forringes kraftig med gigantiske vindturbinanlegg. De etableres dessverre også i hastefart, med lite imponerende konsekvensutredninger.
Det er, som skissen over illustrerer, etablert en rekke vindturbinanlegg langs svenskekysten, og det planlegges enorme utbygginger i Skagerak og Nordsjøen. Disse vil på flere måter være svært negative for både mennesker og dyr. Stasjonsleder Terje Axelsen og undertegnede var i mars en tur hos Simon ved Skagen fuglestasjon for å diskutere blant annet konsekvensarbeid knyttet til de planlagte hav-vindparker. Det er gigantiske anlegg på trappene med 350 m høye turbiner, og utrolig nok en ca. 10 mil lang “mur” av vindturbiner på tvers av det som er hovedtrekkveien vår og høst for hundretusener av lommer, ender, vadere, gjess og spurvefugler. Man skimter nordspissen av Danmark med Skagen og Grenen nederst i bildet , og pilene viser de “antatte” hovedtrekkruter for fugl vår og høst. Man vet mye om hvordan havturbiner påvirker ulike fuglegrupper, men på langt nær nok. Merkinger med satellittsendere fremstår som helt nødvendig for å kartlegge nøyaktig hvordan ulike trekkfugler fra Norge krysser sjøområdene til Danmark og England. Bare på denne måten kan man si noe sikkert om effekter. Slike studier bør igangsettes snarest som en del av konsekvenstiltakene.

Hei,

Det ble en solrik fredag med 30 fugl ringmerket (rødstrupe 2, løvsanger 14, gransanger 9, måltrost 4 og svarttrost 1). Nettene ble lukket kl. 16.00 -19.00 da Mathias, Christian og Grete skulle hentes på Sandøysund. I tillegg måtte jeg en tur hjemom Stranda etter et par sekker med ved. Ingen spesielle observasjoner. Det var en deilig utedag, men utover kvelden ble de røde, blinkende varsellysene på toppen av vindturbinanleggene langs svenskekysten mer og mer synlige. Vår synssans er utviklet slik at vi nesten refleksmessig trekkes mot brå endringer i den perifere delen av synsfeltet. Vår oppmerksomhet ble dermed svært ofte trukket mot de etter hvert «hersens» blinkende lysene. Vi var flere mil unna, så hvordan oppleves da dette av de som bor nærmere og ikke minst av trekkfugler, hekkende sjøfugler og andre dyr. Jeg husker godt at vi på Svalbard tidlig på 1990-tallet monterte elektroder i et kunstig ærfuglegg slik at vi kunne registrere hunnfuglens hjertefrekvens idet den la seg på for å ruge. Dette ble kombinert med en eksponering der en lettbåt med påhengsmotor ble startet opp et par km unna, og så langsomt kjørte forbi øya med den rugende fuglen. Resultatet var forbløffende ved at hjertefrekvensen økte straks motorlyden gikk på, og økte deretter jevnt ettersom avstanden til motorbåten ble mindre. Energibelastningen på fuglen var faktisk ikke ubetydelig slik at mange slike forstyrrelser ville ha negative effekter på hekke-suksess. Lurer på om tilsvarende type studier er gjort på effekter av den visuelle støyen fra vindturbinanlegg på sjøfugler som hekker i nærområdene? Vår egen hjertefrekvens økte i alle såpass mye at vi valgte å gå inn for å få litt visuell ro. Legger ved et bilde av varsellysene fra vindturbin-anleggene.

Vennlig hilsen

Rulle