Vi var mannsterke ved stasjonen i dag. Halvard kom ut i går, og var forberedt på å drifte stasjonen alene. Nå fikk han imidlertid besøk av Hans Petter, Hans E., Per Espen, Terje Mehammer og Stein Inge Lunde. Vi koste oss alle med den første virkelig varme og gode soldagen denne våren. Når i tillegg en vepsevåk kom rett over oss, kunne det nesten ikke bli bedre. Per Espen, Terje og Stein Inge dro inn i egen båt ved 15-tiden. Foto HE. Dagens vepsevåk, adult hunn, fotografert av Halvard. Et av dagens prosjekter var å finne ut hvordan vi kunne få tømt den store dieseltanken for gammel diesel. Halvard fant en gammel dusj-slange i bua, og så lagde vi et hull i røysa slik at en mottager-dunke kom lavere enn dieselen i dieseltanken. Hevert-prinsippet burda da fungere. HE tapte avgjørelsen om å suge opp diesel for å få prosessen i gang, og fant ut at dieselsmak forsvinner først etter betydelig mengder vann og en brødskive med leverpostei. Uansett, man kan nå fylle kanner fortløpende, og ta med dieselen til land til forskriftsmessig resirkulering. Foto HE. Avslutter dagbokprosjekter, og viser at det er en meget klar nedgang i antall ringmerkede Svarthvit fluesnapper på våren ved SFOS når data fra 1970-tallet sammenlignes med de siste 20 år. Høye antall ble ringmerket på slutten av 1960-tallet og i første halvdel av 1970-tallet. Spesielt lave antall ble merket i årene 2004 – 2012. Det siste tiåret har det vært en svak oppgang. TOV-E prosjektet (https://tov-e.nina.no/Fugl/Default.aspx?ReturnUrl=%2fFugl%2f) fra 2008 viser samme utvikling for perioden 2008-2021 som ringmerkingsdataene ved SFOS. Dataene fra stasjonen på Store Færder strekker seg imidlertid tilbake til slutten av 1960-tallet, og først da ser man hvor dramatisk nedgangen for arten har vært. Figur HE. En nattravn hunn ble ringmerket i dag, og viste oss sin imponerende munnåpning der det lille hornnebbet knapt synes. Munnhulen er rikt blodinnervert, og et insekt som treffer ganen trigger en hurtig lukking (lukkerefleks) av munnen. Et spesialisert kjeveledd tillater at kjevebeina spres til siden slik at munnåpningen blir tilnærmet sirkelrund. Hårfjærene i overkanten øker fangstareal, bidrar til lukkerefleksen og gir luftstrømmer som øker fangstsannsynlighet. Beinvevbeskyttelsen mellom munnhulen og øyet er helt redusert så når munnen åpnet seg lyste bokstavelig talt øyet opp i rødt. Øyet har også et tapetum (langbølget), og nattravn er mest aktive på kvelden i månelyst tussmørke hvor spektraltoppen er i det rødlige området (640 nm). Foto HE.
Hei,
Det ble solrik og varm dag med nesten vindstille frem til 15 da vinden langsomt økte til SV ca. 7 m/s. En nattravn hann ble i går kveld observert ved Fuglekonge-nettet, og en hunn gikk i dette nettet på førsterunden i dag. Den kom seg imidlertid lettere “forfjamset” ut av nettet ganske raskt. I Plassen-nettet gikk derimot en ny nattravn hunn i, og denne ble fanget og ringmerket. Veldig spesielt igjen å oppleve nattravnens ulike spesialtilpasninger. De overvintrer blant annet syd og øst for Den demokratiske republikk Kongo. Totalt 37 fugl ble merket i dag (løvsanger 28, møller 1, tornsanger 1, hagesanger 2, nattergal 1, svarthvit fluesnapper 1, brunsisik 2 og nattravn 1). Observasjoner i dag var 1 dvergfalk, 12 smålom, 15 Havsule, 1 sen kvinand og 1 gammel vepsevåk hunn som forsøkte å skru seg opp nesten rett over hytta.
Makrellterne hekker på Hoftøya, og totalt 10 nye reir hvorav 7 med egg ble dokumentert under dagens sjøfugltakseringer av Færderøyene: Hoftøya, Langøya og Knappen. Flere par kommer gjerne til utover i mai og begynnelsen av juni. Makrellternen har en vanskelig periode i Oslofjorden nå som følge av svært lav bestand av nøkkelarten kystbrisling. Bildet viser en makrellterne som har lagt hodet litt over på siden for å se nøye på en gruppe stingsild i vannet rett under. Foto T. Axelsen. Totalt ca. 40 teist ble observert under sjøfugltakseringene, og arten hekker på både Knappen og Langøya. Her er tre individer fotografert av T. Axelsen, hvorav den ene har en tobis – Ammodytes tobianus/marinus i nebbet. Kanskje er det denne viktige næringsfisken også toppskarvene som har etablert seg i Færderøygruppen søker? En gruppe på 50 – 70 toppskarv har holdt til rundt de ytterste av Færderøyene og skjærene denne våren. Flere av disse er voksne fugler i flott sommerdrakt. I sollyset spiller det bokstavelig av blågrønne iridescense farger i halsen når de flyr forbi og sollyset reflekteres. Under takseringen på Langøya oppdaget Hans Petter et skarvereir under en stor stein, og ut mellom oss (HP og HE) kom en toppskarv. Den dykket rett ned i en liten grønskedam rett bak reiret. Det var to egg og en nyklekket unge. Dette var første funn av hekkende skarv i Færderøygruppen, og det ble altså en toppskarv. Ikke så unaturlig da toppskarven jo foretrekker hekking på haveksponerte og kuperte øyer. Tre andre par toppskarv forble på og rett ved Langøya under takseringene, så det kan nok bli ytterligere hekkinger denne våren og sommeren. Foto Jonas B. Henriksen. Toppskarv (P. a. aristotilis) i sommerdrakt fotografert på Hornøya av H.P. Rømme. Første hekkefunn av arten i Færderøygruppen ble altså gjort på Langøya i dag 27.05 2021. Den etablerte seg som ny hekkefugl i Oslofjorden i 2020, og hekker nok dette året med flere par. På samme måte som den sydlige/kontinentale storskarven (P. c. sinensis) i Oslofjorden har nok toppskarven innvandret sydfra. En årsak kan være at dette er populasjonsforflytninger etter næringsfisk.
Hei,
Det ble en veldig rolig dag fuglemessig med kun 1 løvsanger fanget og merket frem til kl. 10:00. Ingen fugl hadde ankommet i kulingen som herjet hele gårsdagen og natten, og de trekkfuglene som var på øya var øyensynlig blåst til fastlandet. Nettene ble sperret kl. 11:00 for henting av Terje, og Hans Petter på Sandøysund og gjennomføring av sjøfugltakseringer på Hoftøya, Langøya og Knappen. På Hoftøya var det påfallende færre ærfugl enn tidligere, selv om en del hadde klekket og forlatt øya. Tidligere år var det typisk 70-80 reir med egg, men denne gangen kun 11 ærfuglreir med egg eller pullus. Antall gråmåke, sildemåke og svartbak reir med egg var som normalt, men det var kun to fiskemåkereir med egg. Tre par sandlo varslet på ulike deler av øya, og tilfeldigvis ble to av reirene med hver fire egg funnet. På Langøya var det i fjor svært overraskende ingen måkereir. Noe bedre var situasjonen i år. Til tross for ca. 200 sildemåke i lufta, ble likevel kun 11 reir med egg dokumentert. Det var også langt færre reir av hvitkinngås med egg/pullus. Faktisk var det i år kun ca. halvparten av antallet hekkende par hvitkinngås sammenlignet med tidligere år. Dette på både Hoftøya, Langøya og Knappen. Takseringenes høydepunkt ble funnet av hekkende toppskarv på Langøya. Det var to egg og en dun og fjærløs unge i reiret. Halvard Hauer ble hentet på Sandøysund kl. 18:00 og Terje gikk i land. God stemning på kvelden, og veldig hyggelig for en sjakk-interessert at Magnus spilte brilliant i de avgjørende lynsjakk-partiene mot Nakamura.
