Rødstrupe (Erithacus rubecula) eller «jordbæret» er emblemfuglen til Store Færder fuglestasjon. Hvordan arten bruker øya Store Færder som rasteplass under trekkperiodene vår og høst ble inngående studert av Fridtjof Mehlum på midten av 1970-tallet – (se Fauna 1981: 34, 1-10 samt Fauna norv. Ser. C. Cinclus 1983: 6, 57-81 og 6, 62-72). Mange vil ha stor glede av å lese disse interessante og tidlige arbeidene på den folkekjære arten. Foto HE.
Røde linjer i kartet markerer gjenfunn av rødstruper ringmerket på Store Færder, og dermed trekkveier og overvintringsområder. De aller fleste av våre rødstruper trekker vestover mot et mildere Atlanterhavsklima i Nordvest-Europa. Mange, kanskje opp mot 40 %, passerer sine sydligere artsfrender, og trekker helt til Middelhavet og Nord-Afrika. En mindre andel følger den Øst-Europeiske trekkorridor mot Balkan. Kart av Terje Axelsen.
Det gjennomsnittlige trekkforløpet til rødstrupe ved SFOS på våren i perioden 1970-1979 vises i den blå grafen i figuren. Tilsvarende viser den røde grafen det gjennomsnittlige trekkforløpet til arten 40 år senere i perioden 2010-2019. Den gjennomsnittlige trekkforskyvningen er ca. 1 uke. Selv med en langvarig kald vår over hele Vest- og Syd-Europa, på grunn av vedvarende polare lavtrykk og nordlige vinder, var rødstrupetrekket i gang like tidlig som snittet den siste tiårsperioden og tidligere enn på 1970-tallet. Det var overraskende på meg som har følt mye på vårens utekulde gjennom mars og april. Trekket ser riktignok ut til å ha stoppet litt opp i perioder, men full klarhet i dette får vi først når vårsesongen er over. Figur HE.

Hei,

I dag ble det en skikkelig regndag, og det er faktisk nå lenge siden på Færder og Østlandet. Ingen nett kunne settes opp, og de eneste kanskje som er vel fornøyd med dagen er nok de grønne vekster og våre amfibier. Løvet var halvveis fremme på øya, men etter nedbøren og et par varmedager utover i uken grønnes det nok eksplosivt.

Rødstrupetrekket har nå vart så lenge at det er mulig å beskrive trekkforløpet denne våren litt nærmere (se vedlagte bilde, kart og figur). Det kommer nok noen ytterligere individer utover i mai, men tilstrekkelig mange (totalt 417) er nå ringmerket til at vi kan se om trekket ble «forsinket» på grunn av den kjølige våren. Gjetningene ved stasjonen til nå er et trekkforløp på linje med det vi hadde på 1970-tallet. Slik ble det imidlertid ikke. Rødstrupene ankom og trakk like tidlig denne våren som snittet for det siste tiåret – se figur. Kanskje har det vært en reell seleksjon mot et tidligere vårtrekk, og det er dette som slår inn selv i vårkulda. På den annen side overvintrer jo mange rødstruper, så temperaturen betyr nok ikke alt for trekkforløpet.

En figur av gjenfunn av rødstruper ringmerket ved stasjonen er laget av Terje og lagt ved. Dette er noe flere har arbeidet litt med de siste årene. Halvard har laget et Excel-program som kan plotte stasjonens gjenfunn, og Terje har utarbeidet tilsvarende løsninger. Dette burde vel egentlig være unødvendig å stri med? Går man til Ringmerkingssentralens på mange måter glimrende GjenfunnsAtlas online (med link: http://must. Ring-merking.no/kart.asp) så er er det likevel litt for begrensede muligheter her til å lage plott av «egne» gjenfunn til publikasjoner med mer. Hvorfor er ikke dette bedre utviklet og fritt tilgjengelig? I Sverige er det noe bedre med mulighet til å linke seg til Ringmerkingssentralens Atlas med subvalg for gjenfunn fra egen lokalitet. Det grafiske grensesnittet er imidlertid også der begrenset. Her virker det å være noen utfordringer å løse.

Vennlig hilsen

Radi