Jeg prøver meg for første gang på et dagbok-innlegg ved SFOS nå på randen av dagen. Undertegnede samt hans kone, Anita, er klare for et lengre opphold her på SFOS for aller første gang. Vi vil ikke si vi gruer oss nevneverdig for dette oppholdet. Fasilitetene her er like upåklagelige som utsikten fra stuebordet, og vi ble tatt veldig godt imot av Thomas som har vært her i total isolasjon på øya i 8 dager. Han virker glad for å se andre mennesker. Nesten like glad som oss, som også kommer fra total isolasjon på fastlandet i disse tider. Undertegnede som er flasket opp på Akerøya og Thomas lurer på om dette muligens er første gang en langpresser fra den andre (riktige) siden av fjorden gjester SFOS? Personlig må jeg innrømme at jeg i så fall ikke skjønner hvorfor. Dette virker som et fantastisk sted. Det er mang en gang denne akerøymannen har stått på “Vest” og myset undrende over til Fyret langt der ute og undret seg hvordan det ville vært å jobbe på en stasjon hvor blåstjerter, svarthodesangere og rødtoppfuglekonger renner i nettene som gråsisik i oktober. Etter en hyggelig ettermiddag og kveld på stua igår våknet undertegnede ivrig i 5-tiden og åpnet nettene. Dagen begynte dog rolig med frisk bris fra nordøst og strålende sol som resulterte i fire (4) mer kjente fuglearter for medio april. Rødstrupe, grønnfink, gjerdesmett og måltrost, én av hver, fikk nye ringer. I mellomtiden klarte derimot undertegnede å klokke inn årets første havlire for stasjonen. Idet solen var på vei over horisonten ble stasjonens lekre dualscope testet ut fra verandaen, da en bølgeskjærer på vei utover (sydover) ble observert relativt nær land etter å antagelig å ha vært blåst inn under gårsdagens kuling. Etter at Thomas forlot oss i formiddag har dagen mest vært benyttet til soling og innkvartering samt testing av flatskjerm. Håpefulle legger vi oss og takker for muligheten for å være her ute. Bringer morgendagen en håndfull fugl i tillegg til blå himmel er vi mer enn fornøyde.
Petter & Anita
