Grå fluesnapper, foto HE. Med full bemanning og godt ringmerkingsvær er det til nå denne våren kun merket 16 individer. Det gjenstår fortsatt et par uker, men det er langt frem til snittet på 53 grå fluesnapper merket per vår på 1970-tallet. Antallet merkede svarthvit fluesnapper er til nå 37, og dette er godt under snittet på ca. 120 på 1970-tallet. Pulsslag-grafer for grå- og svarthvitfluesnapper presenteres under. Det gjennomsnittlige antall grå- og svarthvit fluesnapper ringmerket per dag på våren i perioden 1970-79 og i perioden 2010-19 er beregnet. I grafene over er disse dagantall lagt sammen dag for dag. Man ser at på 1970-tallet ble det på våren i snitt merket ca. 120 svarthvit fluesnapper og ca. 50 grå fluesnapper. I tiåret 2010-19 har dette falt til ca. 35 hver av svarthvit fluesnapper og grå fluesnapper. Sammenlignet med 1970-tallet er det en særlig stor nedgang i antall merkede svarthvit fluesnapper. I den neste figuren vises det hvordan grafene i figuren over kan angis som «klokke-grafer». Figur HE. Grafer av gjennomsnittlig antall merkede grå- og svarthvit fluesnapper per dag gjennom våren i 1970-79 og i 2010-19 vil ha en tilnærmet «klokkeform». I stedet for rådataene, viser grafene over – for oversiktens skyld – «rene klokkegrafer» statistisk tilpasset rådataene. Hvorfor klokkegrafer? Vel, som nevnt i hovedteksten kom en sen vårdag midt på 1970-tallet Knut Rom, daværende generalsekretær i Verdens Villmarksfond, inn på stasjonslaboratoriet og så der på veggen «klokkegrafer» av trekket til ulike arter den aktuelle våren. Han gikk da frem, og la sin hånd på grafene før han med stor innsikt og entusiasme sa: «dere tar jo virkelig pulsen på fugletrekket og naturen her ved stasjonen». Jeg har aldri glemt denne treffende kommentaren og analogien, så mens nordlig kuling og regn herjet ute lagde jeg for interessens skyld noen Knut Rom inspirerte “pulsslag-grafer” av trekket til et utvalg arter. Figur HE. «Pulsslagene» til Sylvia-sangere og gjerdesmett ringmerket på vårtrekk ved SFOS i tiåret 1970 – 79. Grafene er en som nevnt over en «klokkegraf-tilpasning» til gjennomsnittlig antall ringmerket per dag. Man ser at munk, møller og tornsanger har trekktopp på omtrent samme dato, mens hagesanger har sin topp få dager senere. Hagesanger var på 1970-tallet klart mer tallrik enn de øvrige Sylvia-artene. Trekket til de varmekjære skogsangerne er videre, som forventet, langt mer konsentrert i tid enn trekket til gjerdesmett. For en sammenligning med 2010-19 se neste under. Figur HE.. «Pulsslagene» til Sylvia-sangere og gjerdesmett er klart annerledes for tiåret 2010-19 sammenlignet med for tiåret 1970 – 79. Det er i snitt et redusert antall hagesanger, tornsanger og gjerdesmett, mens det er et økt antall munk og møller. Dato for trekktoppene har i tillegg forskjøvet seg frem i tid. Dette er veldig tydelig for munk, og minst uttalt for den østlig trekkende møller. Statistisk sett er trekkforskyvningene høyt signifikant for alle artene, og den er signifikant relatert temperaturøkningen i april og mai, målt på eksempelvis Færder Fyr målestasjon. Det hadde vært interessant å høre Knut Roms kommentar til endringene. Figur HE. De siste «pulsslagene» som presenteres er det gjennomsnittlige vårtrekket til løvsanger, gransanger og rødstrupe i perioden 1970 – 79 sammenlignet med perioden 2010 – 19. Det er selvsagt flere metodiske faktorer som spiller inn i forhold til hvor mange som ble ringmerket i de to tidsperiodene. Dataene viser dog en økning i antall gransanger og en nedgang i antall løvsanger, dvs. forhold som er kjent fra andre fuglestasjoner. Noe overraskende kanskje er en ganske klar nedgang i antall ringmerkede rødstruper. I hytteboka skriver Fridtjof at han i perioden 5.april – 15.mai 1975 merket 773 rødstruper. Med full bemanning denne våren 46 år senere er det til sammenligning merket 466. Noe av forklaringen er nok endring av nettrunden, men antall nettmeter var omtrent det samme i 1975 og denne våren. Figur HE.
Hei,
Det var en «blåsedag» i går, og ennå verre i dag med stiv kuling (17 m/s) fra nord og regn fra morgen til kveld. Båten ble sjekket 04:30. Det var intet svell inn i båtbukta, men den ble likevel flyttet litt lengre inn og sikret med ekstratau. Fuglenettene forble åpenbart sperret hele dagen. Tiden ble dermed brukt til annet arbeid. Sittende i stua og kikkende på den bølgende og skumhvite sjøen gikk tankene blant annet tilbake til 1970-tallet, og da Knut Rom besøkte stasjonen. Verdens Villmarksfond ble opprettet 14.desember i 1970 med kronprins Harald som president og med Rom som generalsekretær fra oppstarten frem til 1979. Av sentrale milepeler for VVF var norsk signering av Ramsar-konvensjonen i 1971 og ikke minst sikringen i 1975 av overvintringsområder i Skottland til hvitkinngås fra Svalbard. Det var omkring denne tiden at Knut Rom besøkte stasjonen på Store Færder. Ragnar mfl. husker åpenbart omstendighetene omkring dette besøket langt bedre enn meg. En hendelse jeg dog husker klart var da Rom på stasjonslabben så de «klokke» eller «bølgeformede» grafene som viste antall per dag av ulike arter den aktuelle våren. Da la han sin hånd på grafene, og poengterte at man ved en stasjon som på Store Færder virkelig tar pulsen på trekkfuglene og naturen. Inspirert av dette lagde jeg noen klokkegrafer man kan ta pulsen på. Viser til de vedlagte figurene for de som er interessert.
