Hei,
Det var kraftig regnvær med lyn og torden i går kveld og deler av natten. På morgenkvisten var det riktignok opphold, men en forholdsvis kald og frisk nordlig vind. Det ble dermed en dag med lite fugl på øye og trekkende over. Geir benyttet noe av tiden til skåding fra toppen og telling av ærfugl, toppskarv med mer rundt Færder-øyene. Totalen omfattet blant annet hele 1500 ærfugl, 80 toppskarv og ikke minst 3 nydelige haveller. Totalt antall ringmerket i dag ble 45 fordelt på (løvsanger 32, gjerdesmett 1, møller 2, rødstjert 1, grønnsisik 1, brunsisik 2, munk 1, tornsanger 2, grønnfink 1, nattergal 1, og gulsanger 1). Dermed er nå 1979 fugl ringmerket, og vi runder 2000 i morgen. Flere nattergal og møller med eldre ring ble kontrollert i løpet av dagen, og dette er med stor sikkerhet hekkefugl som har kommet tilbake.
Vi måler denne våren vingelengde, fett og vekt på alle fugler som ringmerkes, og håpet er virkelig at de som tar over bemanningen i siste del av mai følger opp dette. Da får stasjonen et nytt solid vårmateriale, på samme måte som eksempelvis i 1974 da Egil Soglo målte alle løvsangere som ble ringmerket, og gav stasjonen et verdifullt referansemateriale. Dette sammen med alle øvrige måledata innsamlet på den tiden av Jan og Ulf M., Tore og Vidar G., Fridtjof M. med flere.
Enkelte spør seg kanskje hva formålet med denne måleinnsatsen er. Det umiddelbare svaret er at man søker et mål på hvilken kondisjon de ulike trekkfuglene er i, dvs. hvilke energireserver i form av protein, karbohydrater og fett trekkfuglene vi merker har igjen etter vårtrekket fra vinterområdet tilbake til Store Færder og Norge. Dette er data som sier mye om hvordan deres hekkesukksess vil bli.
Det er ganske tydelig og påfallende av mange av fuglene vi ringmerker veier relativt lite selv om de har klart synlige fettreserver. Dette skyldes at de under trekket forbrenner både protein og fett, selv om fettet regnes å utgjøre den viktigste energikilden. En fugls kondisjon er ikke klart definert, men oftest tenker man på fettreservene fuglen har. Når vi ser på dataene fra vårens ringmerking, fremkommer en ganske god sammenheng mellom fuglenes fettverdi, vingelengde og vekt. Det er likevel ikke helt enkelt å bruke disse dataene til å beregne en sammenlignbar kondisjonsindeks for enkeltindivider og samlet for de artene vi merker. Dette har jeg tenkt en del på i dag, og kommet frem til et forslag til en kondisjonsindeks som er beskrevet i de vedlagte figurene. Det er sikkert noen som har kommentarer eller innspill? I kondisjonsindeksen som foreslås spiller ikke usikkerhet om nøyaktig fettverdi når man merker inn. Metoden bygger likevel på måledataene av vingelengde, fett og vekt, og kondisjonsindeksen kan justeres ettersom mer data samles inn. I siste instans blir det tilstrekkelig å måle kun vingelengde og vekt. Dette har Thomas slått fast tidligere, og han har nok mye rett her som i mange andre sammenhenger.
Vennlig hilsen
Radi, GIR og Geir