Stasjonen fikk et veldig trivelig besøk i dag av turkameratene Hans-Christian Auensen og Dag Arne Johansen. De er begge ekte skjærgård- og båtentusiaster, og sterkt opptatt av Oslofjorden, sjøliv og kystkultur. Ikke minst har Hans-Christian en flott “tur-rib”, som de vet å bruke. Den ble blant annet for ikke så lenge siden anvendt på en 18 dagers tur fra Vallø marina ved Tønsberg til Bodø og tilbake. Det tilsvarer kjørestrekningen Tønsberg-Kristiansand hver dag. Av frykt for å inspirere dem til kanskje enda mer dramatikk torde jeg ikke nevne at ett av mine fortsatt ugjennomførte prosjekter er med rib gjennom Nordøstpassasjen. Håper dere får mange trygge båtturer fremover, og hjertelig velkommen tilbake til en ny kopp kaffe. Soverommene fikk en grundig om enn litt forsinket vår-rengjøring i dag, og er nå klare til Vidar, Maria med flere de neste par ukene. Stasjonen har tre veldig greie soverom med gode madrasser, fin lufting, leselys med mer. Ingen problemer å sove godt her i tre uker, men så blir man jo også rimelig stuptrøtt av å gå nettrunder og ringmerke fugler fra 05.00 – 22.00 hver dag.
En ny fluesnapper ble ringmerket i dag , og ut fra halefjærenes form trolig en fjorårshann. Man kan kanskje tro at dette er en ung hann på grunn av lite svart og mye matt brunt i fjærdrakten, men det er ikke tilfelle. Svarthvit fluesnapper hanner forekommer i ulike fargevarianter der det ene ytterpunktet er nesten rent brunlige hanner med veldig liten hvit vinge- og panneflekk. Det andre ytterpunktet er blankt svarte individer med stor hvit vinge- og panneflekk (se dagbok-bilde for 5.mai). Mellom disse har vi fargevarianten over med stort innslag av brune fjær og en liten til mellomstor hvit vinge- og panneflekk. Det biologiske grunnlaget for disse fargevariantene er inngående studert (se eksempelvis: https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:1600026/FULLTEXT01.pdf). Hvor svart, dvs. hvor mye melanin det er i fjærdrakten, samt hvor stor den hvite vinge- og panneflekken er, har et genetisk grunnlag. I praksis betyr det at fargevarianten i stor grad videreføres over år. Særlig er dette tilfelle for den hvite panneflekken. Fuglen på bildet kommer altså tilbake neste år med nesten samme drakt. Tilsvarende kommer fluesnapperen avbildet i dagbokinnlegget for 5.mai tilbake med en stor hvit panneflekk. Gitt dette kan man jo lure på hvordan overlevelse og reproduksjon i naturen har ført til de ulike fargevariantene? Fordelene for de ulike fargevariantene viser seg å variere avhengig av om det er snakk om kommunikasjon mellom svarthvit fluesnapper hanner, mellom en hann og en hunn eller mellom eksempelvis en svarthvit- og en halsbåndfluesnapper. De som er interessert i mer om dette anbefales å lese artikkelen i linken over. Da vil man blant annet se at sterk refleksjon av UV-lys fra skinnende svarte og hvite deler av fjærdrakten er noe hunner setter stor pris på. Dette er imidlertid ikke en fordel hvis man er i områder med aggressive halsbåndfluesnappere. Da er det en fordel å ligge lavt med en mer nøytral brunlig drakt.
Hei,
Det ble en litt underlig dag som begynte kl. 05.00 med lett regn! Nettene forble dermed stengt. Så sluttet regnet brått en time senere, og solen tittet nesten omgående frem. Vinden dreiet over på NV og økte til 6-7 m/s før det løyet helt ned midt på dagen. Veldig lite fugl på øya, så uten morgen-rushet ble det kun 9 fugl merket (løvsanger 8 og svarthvit fluesnapper 1). Fluesnapperen var fargemessig en mellomvariant (se bilde). Benyttet dagen til å vaske soverommene og klargjøre dem for Vidar, Maria og hennes assistent. Utrolig hva som kan hjemme seg under sengene, og ikke minst bak kommodene. Neste på programmet blir en vask av fantomet i morgen, dvs. sanitærhuset. En veldig trivelig overraskelse i dag var besøk av turkameratene Hans-Christian og Dag Arne (se bilde). De la til i båtbukta, og var på vei mot toppen for å nyte lunsj og utsikten. Da passet jeg på å kapre dem til en kopp kaffe og litt monolog-prat som det gjerne blir etter tre uker med stort sett bare en gråmåke og noen løvsangere å snakke med.
