Vi var mannsterke ved stasjonen i dag. Halvard kom ut i går, og var forberedt på å drifte stasjonen alene. Nå fikk han imidlertid besøk av Hans Petter, Hans E., Per Espen, Terje Mehammer og Stein Inge Lunde. Vi koste oss alle med den første virkelig varme og gode soldagen denne våren. Når i tillegg en vepsevåk kom rett over oss, kunne det nesten ikke bli bedre. Per Espen, Terje og Stein Inge dro inn i egen båt ved 15-tiden. Foto HE. Dagens vepsevåk, adult hunn, fotografert av Halvard. Et av dagens prosjekter var å finne ut hvordan vi kunne få tømt den store dieseltanken for gammel diesel. Halvard fant en gammel dusj-slange i bua, og så lagde vi et hull i røysa slik at en mottager-dunke kom lavere enn dieselen i dieseltanken. Hevert-prinsippet burda da fungere. HE tapte avgjørelsen om å suge opp diesel for å få prosessen i gang, og fant ut at dieselsmak forsvinner først etter betydelig mengder vann og en brødskive med leverpostei. Uansett, man kan nå fylle kanner fortløpende, og ta med dieselen til land til forskriftsmessig resirkulering. Foto HE. Avslutter dagbokprosjekter, og viser at det er en meget klar nedgang i antall ringmerkede Svarthvit fluesnapper på våren ved SFOS når data fra 1970-tallet sammenlignes med de siste 20 år. Høye antall ble ringmerket på slutten av 1960-tallet og i første halvdel av 1970-tallet. Spesielt lave antall ble merket i årene 2004 – 2012. Det siste tiåret har det vært en svak oppgang. TOV-E prosjektet (https://tov-e.nina.no/Fugl/Default.aspx?ReturnUrl=%2fFugl%2f) fra 2008 viser samme utvikling for perioden 2008-2021 som ringmerkingsdataene ved SFOS. Dataene fra stasjonen på Store Færder strekker seg imidlertid tilbake til slutten av 1960-tallet, og først da ser man hvor dramatisk nedgangen for arten har vært. Figur HE. En nattravn hunn ble ringmerket i dag, og viste oss sin imponerende munnåpning der det lille hornnebbet knapt synes. Munnhulen er rikt blodinnervert, og et insekt som treffer ganen trigger en hurtig lukking (lukkerefleks) av munnen. Et spesialisert kjeveledd tillater at kjevebeina spres til siden slik at munnåpningen blir tilnærmet sirkelrund. Hårfjærene i overkanten øker fangstareal, bidrar til lukkerefleksen og gir luftstrømmer som øker fangstsannsynlighet. Beinvevbeskyttelsen mellom munnhulen og øyet er helt redusert så når munnen åpnet seg lyste bokstavelig talt øyet opp i rødt. Øyet har også et tapetum (langbølget), og nattravn er mest aktive på kvelden i månelyst tussmørke hvor spektraltoppen er i det rødlige området (640 nm). Foto HE.
Hei,
Det ble solrik og varm dag med nesten vindstille frem til 15 da vinden langsomt økte til SV ca. 7 m/s. En nattravn hann ble i går kveld observert ved Fuglekonge-nettet, og en hunn gikk i dette nettet på førsterunden i dag. Den kom seg imidlertid lettere “forfjamset” ut av nettet ganske raskt. I Plassen-nettet gikk derimot en ny nattravn hunn i, og denne ble fanget og ringmerket. Veldig spesielt igjen å oppleve nattravnens ulike spesialtilpasninger. De overvintrer blant annet syd og øst for Den demokratiske republikk Kongo. Totalt 37 fugl ble merket i dag (løvsanger 28, møller 1, tornsanger 1, hagesanger 2, nattergal 1, svarthvit fluesnapper 1, brunsisik 2 og nattravn 1). Observasjoner i dag var 1 dvergfalk, 12 smålom, 15 Havsule, 1 sen kvinand og 1 gammel vepsevåk hunn som forsøkte å skru seg opp nesten rett over hytta.
