Det var en «blåsedag» i går, og ennå verre i dag med stiv kuling (17 m/s) fra nord og regn fra morgen til kveld. Båten ble sjekket 04:30. Det var intet svell inn i båtbukta, men den ble likevel flyttet litt lengre inn og sikret med ekstratau. Fuglenettene forble åpenbart sperret hele dagen. Tiden ble dermed brukt til annet arbeid. Sittende i stua og kikkende på den bølgende og skumhvite sjøen gikk tankene blant annet tilbake til 1970-tallet, og da Knut Rom besøkte stasjonen. Verdens Villmarksfond ble opprettet 14.desember i 1970 med kronprins Harald som president og med Rom som generalsekretær fra oppstarten frem til 1979. Av sentrale milepeler for VVF var norsk signering av Ramsar-konvensjonen i 1971 og ikke minst sikringen i 1975 av overvintringsområder i Skottland til hvitkinngås fra Svalbard. Det var omkring denne tiden at Knut Rom besøkte stasjonen på Store Færder. Ragnar mfl. husker åpenbart omstendighetene omkring dette besøket langt bedre enn meg. En hendelse jeg dog husker klart var da Rom på stasjonslabben så de «klokke» eller «bølgeformede» grafene som viste antall per dag av ulike arter den aktuelle våren. Da la han sin hånd på grafene, og poengterte at man ved en stasjon som på Store Færder virkelig tar pulsen på trekkfuglene og naturen. Inspirert av dette lagde jeg noen klokkegrafer man kan ta pulsen på. Viser til de vedlagte figurene for de som er interessert.